Regntid - og tid for vedlikehold

4. juli. Det er regntid i Trinidad.

Regnet trommer mot dekk og vekker meg. I neste øyeblikk smeller det - torden. Jeg slår øynene opp og snur meg brått mot takluka, men Kapteinen er allerede i ferd med å lukke den. Jeg hopper derfor ut av senga og griper såpestykket. Ut på dekk for å ta en dusj! For ja - nå bøtter det ned, og da er det like greit å ta dusjen på dekk. Det sparer vi litt vann på, spesielt når vanntanken er bare litt over halvfull, og watermakeren er midlertidig ute av drift. Og så er det litt deilig å ta dusjen ute i friluft - man kjenner liksom at man lever da, når det litt kjølige regnvannet treffer kroppen. Og når sjampoen skal skylles ut av håret, med regnvann i bøtte, samlet opp fra kalesjen eller solseilet, da er det litt ekstra friskt...

Det er ingen grunn til å være bekymret for kikkere når man står på dekk heller, for når det bøtter ned på denne måten, er det så grått at selv de nærmeste naboene ikke ser stort der jeg står, mellom kalesjen og masta. Det er også de færreste som tar seg en tur ut når det regner sånn - og skulle det være noen som våger seg ut, fortjener de vel nesten en liten belønning.... 🤪 Dessuten er de fleste seilere vant med litt nakenhet - flere båter har installert dusj på akterdekk, så vi har flere ganger passert andre båter der vi har sett både den ene og den andre stumpen blottlagt i full offentlighet. Det er få som bryr seg - sånn er livet på båt, bare.     

Men vi befinner oss altså i Trinidad fortsatt, på anker utenfor Chaguaramas. Vi har vært tre uker "on the hard" - altså på land - i marinaen Coral Cove for å skrape, pusse og bunnstoffe skroget. Og når man først starter med vedlikehold, blir det jo alltid litt ekstra.... 

Plan B på vei ut av vannet....

Bare bittelitt vekst under vannlinja.... 😂

Det ble pussing og polering av øvre del av skroget, og lakkering av et felt som så litt vel slitent ut. Akterspeilet har blitt fikset slik at alle spor etter det forrige navnet er borte - og endelig er det navnet "Plan B" som er påført, både bak og foran på begge sidene - i samme skrifttype som på seil og lazybag, og i samme blåfarge som vannlinja. Vannlinja har på sin side fått en oppfriskning, og roret har fått en gjennomgang og fjernet noen flekker og blemmer her og der. 

Sporene etter navnet "Nordavind" forsvinner sakte, men sikkert...

Tunnelen til baugpropellen hadde fått en liten delaminering, og måtte derfor fikses litt den også. 

Tunnelen til baugpropellen. Work in progress!

Videre har kalesjen blitt reparert, forsterket og fått nye vinduer. Trelistene som kalesjen er festet til, er skrapt fri for lakk, pusset og satt på plass igjen, godt tettet med rikelige mengder Sikaflex. Ingen flere lekkasjer inn i styrhuset nå med andre ord - og Mac´en er reddet fra å bli dryppende våt på hjemmekontoret. Trelistene inne i styrhuset har også blitt skrapt og pusset, og ser unektelig litt finere ut. 

Propellen har blitt pusset så den skinner, og har fått nye "støtdempere" - som forøvrig måtte bestilles fra Danmark og dermed medførte en ekstra ukes venting på land. 

Motor og generator har fått nye filtre, ny olje og nye impellere. Og for generatorens del var impellerbytte absolutt på sin plass, for den var nær ved å smuldre opp.   

Denne gangen var det ikke vår latskap som gjorde at det tok tid å skifte den, men rett og slett at det har vært vanskelig å få tak i den rette impelleren. For en impeller er ikke bare en impeller - her finnes det utallige dimensjoner og tykkelser. Så da vi endelig fant rett modell, kjøpte vi tre - da burde vi være sikret for en god stund fremover. Og nå har vi også fått såpass orden på hvor reservedeler skal være, så skulle det dukke opp behov for å bytte, vet vi hvor vi finner den. I prinsippet, i alle fall....   

Nå venter vi bare på å få fikset dynamoen, slik at vi kan lade batteriene via hovedmotoren igjen. Det er alltid greit å kunne lade når vi motorseiler, i stedet for å bruke generator. Spesielt dersom generatoren skulle finne på å streike (og det gjorde den selvfølgelig - les videre!). Ny del er på vei, men det er uvisst hvor lang tid det kommer til å ta - for selv om mye går forholdsvis greit her i Trinidad, er vi fortsatt på "island time".....      



Og så hører det jo selvfølgelig med til vedlikeholdshistorien at generatoren stoppet opp for en uke siden, selvfølgelig på en fredag. Så altså ingen hovedmotor til å lade med, og ingen generator - og batteriene snart utladet.... I tillegg var det overskyet - så heller ikke solcellene kunne bidra stort der.... Alt skjer jo som regel på en fredag, når det nærmer seg helg og folk bare vil hjem fra jobb.   Vi var heldige og klarte å få tak i to fyrer som kom ombord og fikset og ordnet. Først konstaterte de at det var drivstoffpumpa som var gåen, og kjørte deretter Kapteinen til rett butikk for å få tak i ny pumpe. Vel tilbake i båten igjen fikk de byttet delen, og stømforsyningen var sikret for denne gangen!



Vi kunne da tøffe glade og fornøyde ut til Scotland Bay for å produsere vann til vanntankene. Vi fikk nok vann til å vaske klær, ta en dusj eller to, og fortsatte å fylle tankene. Alt så helt strålende ut - men da vi hadde fylt den ene tanken ca. trekvart full, tok selvfølgelig kompressoren til Watermakeren kvelden. Er det ikke det ene, så er det det andre..... Heldigvis var klesvasken tatt, og vi hadde en nesten full tank. 

  Scotland Bay

Når ting først bestemmer seg for å ryke, er det jo greit at det skjer når vi er i nærheten av steder der det er mulig å få kjøpt eller bestilt deler, og der det er mulig å få hjelp dersom det er behov for det. Vi får bare fylle vann fra land til vi får tak i ny pumpe - alt ordner seg! Og for å være ekstra positiv, så betyr det jo én del mindre å bytte i den aller nærmeste fremtiden.... 

I løpet av de siste ukene har skuta altså fått noen nye deler og litt omtanke. Vi har endelig kommet i gang med vedlikeholdsetterslepet som denne gamle damen faktisk hadde da hun ble kjøpt i 2022. Og det er ingen tvil om at etter en lang reise, har det dukket opp enda flere ting underveis som vi har måttet fikse. Selv om mange ting er huket av på lista, er det fortsatt ting i igjen - jeg tror ikke det er fare for at vi skal kjede oss fremover.   



Men snart, veldig snart, er Plan B klar til å reise videre. Det har vært fint å være her i Trinidad, og oppleve det rare, litt merkelige livet på verftene, men det begynner å kjennes på kroppen at vi er klare til å heise seilene og styre mot andre destinasjoner.  

Som foreløpig plan står Tobago, Grenada og deretter ABC-øyene; Aruba, Bonaire og Curação på lista. Så får vi se om det blir helt sånn da....

Plan B på vei ut på vannet igjen. Denne gangen med rød bunn - akkurat som Seafinn som står rett bortenfor.