Dager tilbrakt i masta

Siden vi reiste fra Oslo 1. juni har vi hatt et problem med AIS'en vår. Sannsynligvis har den vel ikke fungert helt som forventet siden jeg kjøpte båten i Lødingen, men man går jo ut i fra at ting fungerer da, når ingenting ble anmerket ved kjøpet. Men etterhvert har vi jo oppdaget én ting etter den andre som kunne vært bedre ivaretatt av forrige eier.... Men kjøpt er kjøpt, og båten er i våre øyne fantastisk, så vi får bare løse det ene problemet etter det andre etter hvert som de oppstår...

Men hva har så vært utfordringen med AIS´en? Jo - vi har kunne se andre båter rundt oss på kartplotteren, og også følt oss trygge på at båtene rundt oss, også kan se oss. Men vi har etterhvert hatt noen tvil om vi synes på avstand - og vi har sett at posisjonen vår som oftest ikke har blitt korrekt oppdatert på Marine Traffic. Etter flere dager uten oppdateringer på Marine Traffic, og en nestenkollisjon med en fiskebåt på vei inn til Porto bestemte vi oss derfor for å foreta en feilsøking.

Selve AIS-antenna ble byttet av Seilbåtservice i vinter, og ny kabel ble lagt i fremmasta. Så dette skulle jo være greit det - feilen burde jo ikke ligge der.

Altså måtte det bli en nærmere titt på selve AIS-enheten. Den sitter bak et plastpanel ved siden av kartbordet, som måtte skrues ned, og Mac'en ble koblet til. Diagnoseverktøyet viste feil på antenna, og at den ikke har sendt AIS-posisjonsrapport. Men antenna er jo ny.... Mer feilsøking måtte til.

Antenne-kabelen fra AIS-enheten bak plastpanelet og til mastefoten byttet vi i Cherbourg, så den burde det heller ikke være noe galt med. Men jeg gikk grundig til verks, og søkte etter overledning fra AIS-enheten og fremover. 

Alle kabler og kontakter ble koblet fra hverandre og feilsøkt for jordfeil separat - og det ble påvist feil i masta, enten på kabelen eller selve antenna. Litt gråvær og tåke gjør ingen fortred, så da var det på med seletøyet, ta med multimeter og verktøy, og klatre opp i masta. Foruten en fin utsikt og frisk luft ble det en liten dusj i yret der oppe, og litt jobb å gjøre. 

Ingen jordfeil ble påvist i antenna, men i kabelen fikk jeg indikasjon på at noe var galt, både når jeg målte i toppen av masta, og når jeg målte i bunnen. Heldigvis hadde jeg noe ekstra kabel liggende, og heldigvis var det akkurat nok... 😅

Så da var det opp i masta igjen med ny kabel og tape sammen endene på ny og gammel kabel, og trekke forsiktig gjennom masta ved å lirke både i topp og bunn. Dessverre var den gamle kabelen lagt i et relativt tynt plastrør sammen med kabelen til motorlanterne og dekkslys, så de to kablene som var tapet sammen skilte seg fra hverandre, og vi måtte prøve på nytt.

Med noe hyssing fra julegavepakking fra i fjor og noen muttere, fikk vi laget et lodd som vi slapp gjennom masta, og Anita klarte å få fisket tak i loddet gjennom en gjennomføring nederst i masta. Vi bandt hyssingen rundt kabelen, og mens jeg matet kabelen inn på toppen av masta, trakk Anita i hyssingen nederst i masta. Til slutt fikk vi trekketråd, og senere kabelen på plass 😍.

Men så var det yret da... Vann leder som kjent strøm, så da vi skulle koble sammen antenne og kabel var både antenne og kabel våte, og multimeteret indikerte jordfeil igjen. Så da ble det nok en tur ned for å ta en ventepils mens yret gav seg, og klatre opp i masta nok en gang... denne gangen med tørkepapir  og isolasjonstape, så fikk vi til slutt skrudd sammen antenna, og til slutt koblet til AIS'en uten jordfeil. So far so good. 

Vi fikk luket ut en feil, men AIS'en fungerte fortsatt ikke optimalt, og diagnoseverktøyet indikerte fortsatt "Error", selv om antenna og sending av signal er i orden. Vi seilte allikevel videre, vel vitende om at andre fartøy kanskje ikke alltid ville fange oss opp. I tåkehavet mellom Cascais til Lagos var det bittelitt nervepirrende å vite at kanskje ikke alle så oss, så oppmerksomheten var utrolig skjermet i styrhuset. Men alt gikk bra - og ingen sammenstøt med andre skip. Heldigvis var det heller ikke mange ute den dagen...

Vel fremme i Gibraltar ble det ny feilsøking og mer arbeid med AIS'en. Ny AIS-enhet og nye koblinger ble anskaffet og montert, men fremdeles kom det de samme "error"-meldingene.  Etter mye om og men, og mye frustrasjon gikk jeg tom for pågangsmot. Dessuten var det søndag og stengte butikker dagen etter, og dårlig værmelding i Gibraltar. Nok en gang seilte vi videre. 

Noen dager senere ankom vi Almerimar, og fikk en fin kaiplass på enden av brygga. På vei tilbake til båten på kvelden etter en rask ankerpils i land, oppdaget vi at nabobåten hadde norsk flagg - og dagen etter kom det en kar ruslende bort med kaffekoppen i hånda; Skipselektriker Ove fra Bodø i Norge. En ting er å møte nordmenn i utlandet, en annen er å finne en elektriker - som i tillegg jobber med skip (de vokser nemlig ikke på trær....). "Litt" flaks skal man vel ha her i livet...

Og Ove ville mer enn gjerne hjelpe oss han, og var ikke sen med å hjelpe meg med feilsøking. Som helt uerfaren "elektriker" hadde jeg jo ikke tenkt på å lodde VHF-kablen i koblingen, så det fikk jeg hjelp av Ove med. Jeg forsøkte meg på en lodding seilv, men etter å ha sett resultatet måtte jeg spørre Ove om ikke han kunne tenke seg en tur i masta. Ove var ikke sen om å spenne på seg sele, klatre opp i masta og lodde sammen kontaktene. For det var visst bare det som skulle til! 

Et kvarter etter at han hadde kommet ombord i Plan B, var vi endelig synlige på Marine Traffic og andre fartøy i nærheten.

Og om det funker? Ja, visst - for på ferden videre var det to fartøy som kalte på Plan B. Og denne gangen var det verken politi eller kystvakt, men andre seilbåter som ville ha kontakt. Den ene var faktisk norsk, og ble med på en aldri så liten kappseilas. Men det er en annen historie...