ABC-Øyene: Curaçao!

De siste fire ukene har Plan B duppet i solskinnet i de spanske farvann, og tatt livet med ro. Og nei, da - vi er ikke tilbake i Europa og Spania, vi er i lagunen Spanish Waters på Curaçao, den andre av ABC-øyene vi har kommet til.

Øya er nederlandsk, og det snakkes dermed nederlandsk, naturligvis, men også spansk, engelsk og papiemento - som er en blanding av de tre første språkene, i tillegg til litt portugisisk, arawak og noen vestafrikanske språk.

Og skulle du lure, uttales Curaçao med portugisisk svung; [kura'são] - og ikke [kyrraså], som vi nordmenn kanskje har en tendens til å si. 

Tanken var å være her  en liten uke eller 10 dager, men i livet blir det jo fort en plan B.... Så fordi 1) det er ganske fint her, og fordi 2) vi nå har en katt ombord som trengte vaksine, chip og papirer for reisen videre, tar ting litt lenger tid enn det vi forutså til å begynne med. Men Curaçao er absolutt ikke det verste stedet å være - så livet er helt innafor, altså.

When in Curaçao... blue drinks are required!

Innseilingen til Spanish Waters

Vi ankom Curaçao med vårt tyske crew i slutten av juli, og ankret opp i ankringsfelt A. Crewet mønstret av dagen etter for å fortsette sin reise mot Columbia, Bolivia og andre spennende steder i Sør-Amerika - og Plan B ble liggende ved siden av den tyske katamaranen Gleda, som vi har møtt tidligere i Grenada, Trinidad og Bonaire. Vi oppdaget også fort at det var andre kjente båter her på Curaçao: de tre nederlandske båtene Touch of Destiny og Shangri La, samt Plan Bs søsterskipTrue Blue. Og jaggu meg suste ikke en liten jolle forbi med "Crocodile Dundee" og hans frue ombord; vår svensk/australske venn Ted og kona Mia fra Serengeti.

Joda, så her i lagunen var det masse kjentfolk, og nok en gang har vi fått bekreftelsen på det Disney har påstått hele tiden: "It´s a small world, after all!".

Fordi Curaçao ligger utenfor orkanbeltet, er øya derned et yndet sted for båter i orkansesongen, fra juli til oktober/november. Lagunen her er derfor ganske så full av båter, og det er ikke bare enkelt å finne en god plass. Da vi ankom, droppet vi først anker lengst inne i A-feltet, men fikk etter et par dager beskjed av noen uniformerte menn om at vi lå for tett på innseilingen til havna. Vi måtte derfor flytte litt på oss. Jakten på ny plass var da igang - og det skulle vise seg å  ikke være så enkelt. Noen steder ble vi jaget av gårde av nabobåtene, fordi de mente vi var for nærme, og andre steder dro vind og strømmer oss for tett på andre båter. Ett sted fikk vi beskjed om at vi lå i veien for surferne....

Så vi droppet anker, trakk det opp, droppet igjen, trakk opp, droppet... og det mange ganger før vi endelig landet på et fint sted i C-området, rett ved siden av Serengeti. Det så ut til å være et fint sted - trodde vi. Etter å ha ventet litt for å sjekke at ankeret hadde godt feste, tok vi jolla inn til land for å handle litt, og siden vi allikevel måtte vente på bussen, tok vi oss en venteøl på nærmeste restaurant. Det tok ikke lange stunden før vi fikk melding på WhatsApp fra en av våre nye naboer:

"Norwegian vessel in Area C: you´re almost crashing into Serengeti". 😱

Ok, da var det bare å hoppe i jolla og dure tilbake - og flytte oss litt lenger utover. Det skal fanken meg ikke være enkelt, det å finne den perfekte ankringsplassen! 

Heldigvis gikk det bra, og ingen båter kræsjet inn i andre. Vi trakk oss litt lenger ut i C-feltet - og kunne endelig slå oss til ro. Og her har vi vært siden - vi har ikke hatt store planer om å bevege oss verken hit eller dit, for da er det å lete etter ny plass igjen....

Tugboat Beach - en aldri så liten snorkletur etter arbeidstid

Den tiden vi har vært her, har livet gått sin vante gang, med jobb på natta/morgenen, og masse sosialt på ettermiddag og kveld. For her er det et levende samfunn ute i lagunen.

Her er det burgerkvelder, "Mexican Train Dominoes" og karaokekvelder på Uncle J´s, Happy Hour-kvelder og bonfires på Surf Spot, og barbeques på stranda i nærheten av Tugboat beach. Og så har vi naturligvis snorklet ved Tugboat Beach - der det ligger et gammelt slepeskip man kan snorkle rundt og se massevis av fine, store fisk i alle farger og former. 

Og seilere fra ulike båter kaller fra tid til annen inn til improviserte Zumba-, Yoga- og hekle-kurs på diverse steder rundt lagunen. Så aktiviteter har det absolutt ikke manglet på!

Tugboat Beach 

Bonfire på Surf Spot! "It´s on my bucket list! 😂

Barbeque på stranda, ikke langt unna Tugboat Beach

For vår del ble Zumba, yoga og hekling droppet, i stedet ble det heller et  kurs i ekstrem førstehjelp til sjøs. Det opplevdes som litt mer matnyttig - for hva gjør man egentlig dersom skuta er i åpent farvann, kanskje 1000 nautiske mil unna nærmeste strand, og kaptein eller mannskap ligger på bakken, med brukne bein eller åpent sår i magen? Hva prioriteres, hva trenger man av utstyr, og hva kan brukes dersom man mangler utstyr? Vi fikk også forsøke oss på praktisk førstehjelp, og reddet en svinestek fra å blø ihjel 🤪🤣. 

Bryana demonstrerer hvordan man stopper en blødning - og vi fikk redde svinesteika!

Det sosiale livet her innebærer også "sundowners" på ulike båter, så det har vært mang en hyggelig kveld ombord på blant annet Cavalier, Sunset og Lille Ø. Og ja - det er litt svenskklingende navn der - på en bitteliten båt med finsk mannskap og tysk flagg. Med sine 31 fot er det helt klart den minste båten vi har vært ombord i som har krysset Atlanteren, med litt mer spartanske forhold ombord, men som like fullt er en skute klar for store hav. 

Men det har ikke bare vært livet i lagunen - vi har også fått med oss litt av øya. Mest av hovedstaden Willemstad - men vi har også kjørt bil litt rundt, og nesten kjørt på både geiter og iguana som solte seg midt i veibanen. 

Og hovedstaden Willemstad er absolutt den fineste byen jeg har sett på lang tid. Her er et masse fine, vakre bygg i mange farger, veggmalerier overalt - og den litt spesielle Queen Emma-broen. Broen er egentlig en slags enorm flytebrygge, med styrhus og motor i den ene enden - og når båter skal inn til havna, er det bare å svinge broen til den ene siden. Altså: "The Swinging Old Lady". 

Alt er "Dushi" i Curaçao! (dushi er papiemento og betyr søt, deilig, fin, vakker, pen, bra, koselig, kjære, elskede....)

Vi fant et lite bryggeri - og fikk naturligvis prøvesmake litt...

Gatekunst i Williemstad - og det er det masse av, overalt!

Velkommen til Willemstad

Bryggeriet "Swinging Old Lady" - oppkalt etter svingebroen Queen Emma Pontoon Bridge

Broen Queen Emma by night

Kafé i Willemstad. Trolig ikke det beste kvartalet, i og med at det er gitter på disken....

Litt for store møbler til at de passer inn ombord i Plan B...

Vindstille i Spanish Waters! Orkanen Erin utenfor de små antiller trekker all vind til seg, så det er helt stille lengst inne i det karibiske hav. Magisk!

Vi har altså hatt en fin måned her på Curaçao - men er nå straks klare til å seile videre. Nye eventyr venter!