When in Porto....

Torsdag, 18. juli.

Plan B ankommer Leixões do Porto klokken 8 på morgenen. Nattseilerne kan endelig fortøye og nyte en etterlengtet ankerpils. Selv om det i prinsippet er frokosttid, må det være innafor med en aldri så liten øl, etter to netter med nattseilas og soving på skift. Ferden fra La Coruna til Porto har tatt mye lenger tid enn forventet - men når det er lite med vind, vel - da tar alt litt lenger tid, da. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet....

To dager med seilas har vært hyggelig, men allikevel slitsomt. Med lite vind, og tider med helt vindstille, har det vært stadige kursendringer og mye håndtering av seil for å få mest mulig kraft i seilene. Men vi har det ikke travelt - her er det ferie og slaraffenliv som gjelder for øyeblikket. 

Annet enn lite vind og lite søvn har seilasen kunne by på nestenkollisjon med et fiskerfartøy ⛴️⛵️, og følge av en flokk med hvaler. Hva fiskerfartøyet egentlig drev på med, er vi litt usikre på, men skuta var nå faretruende nær oss i noen øyeblikk. Vi gikk for seil, og de fisket ikke - så vi hadde i utgangspunktet retten på vår side. Men mulig portugiserne ser på det med andre øyne. Motoren på Plan B ble fyrt opp i all hast, og en unnamanøver ble gjennomført. Det gikk bra - men vi lurer jo litt på hva som egentlig var greia her. Mulig vi var inne i deres bakgård - og at de var redde for at vi enten skremte fisken eller forsynte oss av den... Uansett, vi unngikk sammenstøt, og kunne seile trygt videre. 

Hvalflokken derimot, holdt seg på passelig avstand. Ikke for nære, men allikevel tett nok inntil at vi fikk et godt blikk på dem. Og ja - de viste seg lenge nok og tydelig nok til at vi kunne se at dette var hvaler, og ikke de beryktede spekkhoggerne som regjererer i området. Store, majestetiske dyr som beveget seg langsomt i vannet, og regelmessig blåste små vannsøyler opp i været. 🐳🐳🐳 Det ble en halvtime med Googling for å finne ut hva slags hval det var snakk om, og den ikke-vitenskapelige konklusjonen er at det lignet mest på finnhval. 

Omtrent en halvtime etter ankomst i Porto er hele crewet langt inne i drømmenes verden, og stillheten regjerer ombord. Inntil noen banker på skipssiden da. Undertegnede kaver seg opp i styrhuset og møter en mann som kun snakker portugisisk. "Do you speak English?". Mannen rister på hodet, og fortsetter i rykende tempo på portugisisk. Jeg svarer på nytt på engelsk, og sier at vi akkurat har ankommet, og bare trenger litt søvn. Vi skal komme og betale så fort vi kan. Mannen virker fornøyd, og går sin vei. På nytt slukner jeg - og sover til langt utover dagen. Deilig å slappe av litt....

Etter en frokost inntatt i norsk middagstid ble det endelig tid for å komme seg inn til sentrum av Porto. 

Nydelig sted - med små gater og fantastiske byggverk overalt. Vi  møtte igjen matrosene Gaute og Tove, til en aldri så liten "piknik i olivenlunden". Ikke lett å se at vi egentlig sitter på taket av et lite kjøpesenter....

Kvelden ble avrundet av et godt måltid i godt selskap langs elvebredden. Magisk aften!