Tid for mannskapsbytte

Onsdag ettermiddag, 10 juli, gikk turen fra Guernsey til St. Malo. Litt rufsete vær på vei ut fra havna, noe som førte til at undertegnede skled på dekk og smalt kneet rett i et wirefeste. Ingen dramatikk - men et relativt smertefullt slag og blått hakk i kneskåla. Jaja - ingen har sagt at det å seile er helt uten risiko.... Men resten av turen gikk fint - og etter ca. 9 timer dukket St. Malo opp i det fjerne. 

Ved ankomsten ble det litt utveksling frem og tilbake over kanal 9 før vi endelig skjønte hvilken havn vi skulle inn i. Språket var ikke et problem her - men når havnekontoret antar at du er kjent, nettopp fordi du snakker språket, kan det fort bli litt klabb og babb. Men vi kom inn i rett havn - og fikk plass ved pontong B - selvfølgelig. 

Byen måtte selvsagt oppleves - og sent på kvelden ble det pubesøk på La Belle Époque. Sand på gulvet, surfbrett i taket, og god stemning. Og på vei tilbake til båten ble det strandvandring i mørket. Magisk! 

Dagen etter var planen å sette kurs for Roscoff, og ta et kort stopp der for å lade opp før kryssing av Biscaya. Men kaptein Eriksen hadde selvfølgelig en ny plan: Værvinduet ser perfekt ut - så hva om vi bare tar kryssingen av Biscaya med en gang?

Etter en lynrask rådslagning og grundig analyse av problemstilingen "har vi nok mat ombord?", ble det konkludert med at ingen skulle behøve å gå sultne underveis, så båt og mannskap ble klargjort for døgnbemannet ferd og vaktskiftordning.

Team Eriksen fikk nattseilasene, med stjernehimmel, fiskefartøyene og tusenvis av spretne fisk, mens Team Ingebretsen fikk solnedgangene, soloppgangene, lekne delfiner - og ikke minst hvalen!  

Kryssingen ble lang - men stort sett fin. Og søndag ettermiddag kunne vi markere en milepæl: Biscayabukta er krysset! Litt rufsete i starten, og en time eller to underveis - men ellers har den beryktede bukta vist seg fra sin beste side. Og skuta har klart seg fint, uten skader; status ved ankomst er kun en ødelagt låseblokk (og ingen dramatikk knyttet til det), samt en wire som snurret seg fast i flagglina.

Ja, og så var det telefonen da. Det viser seg at den ikke er spesielt glad i vann - så da den gikk tom for strøm, ble det å være offline i to dager. Nå er det trådløs ladeplate som gjelder - det er nemlig en mistanke om at det kommer til å bli flere våte dager.....

Etter tre dager til sjøs, kunne mannskapet endelig sette føttene på fast grunn i La Coruna søndag ettermiddag og nyte et godt måltid. Etter halvannet døgn i byen, middag med familie og nydelig hjemmebakt sjokoladekake, fortsetter nå ferden sydover.

Matrosene Gaute og Tove har mønstret av for denne gang, og overlevert både fendere og fortøyingstau til Lana og Vidar, det nye mannskapet som skal være med på ferden mot Porto.