A,B,C.....Vi begynner med B!

Etter Tobago gikk ferden først til Grenada, og deretter mot Bonaire. 

Stoppet på Grenada ble kort, bare et par dager. Akkurat nok tid til å få handlet litt, tatt en tur innom "godtebutikken" (båtbutikken) for å få tak i noen deler - men også ha litt ekstra tid til å stikke innom Choclate House og få med seg et lite besøk på nasjonalmuseumet. Vi klarte også å kvitte oss med de siste Eastern Caribbean Dollars ved å fylle opp posen med mangoer, pasjonsfrukt og soursop (visstnok graviola på norsk). Nå er vi ferdige med denne valutaen - nå er det vanlige dollars og antillanske gylden som gjelder. 

Fra nasjonalmuseet. Hver etikett representerer en slave.

Ettersom Grenada ligger i "Orkanbeltet", var det ikke aktuelt å bli værende der over lengre tid. Det at vi i det hele tatt valgte å stikke innom, var først og fremst for å proviantere, men også å sørge for at vi fikk nok "høyde" og avstand til Venezuela på vår vei videre inn i det karibiske hav. Venezuela er nemlig ikke kjent for å ha de tryggeste farvannene, og piratene finnes overalt. Og skulle du møte på kystvakta, er de greit å være klar over at de også deltar i litt piratvirksomhet på si, helt sikkert for å spe litt på inntektene... De er altså ikke helt til å stole på - så det er lurt å ta noen små omveier. 

Etter et par rolige dager på Grenada, var vi klare til å seile videre, og mentalt forberedt på to og en halv dags seilas. Kursen ble satt mot Bonaire, en av de tre såkalte ABC-øyene (Aruba, Bonaire og Curacao). En forholdsvis flat øy, med mye strand, sand, palmer, salt og sol. Og med mye spennende under vannoverflaten som vi gjerne ville utforske. Vi planla bare et kort opphold, da det skal være en dyr øy - så kun frem til søndagen, og så reise videre derfra. Det skulle vise seg å være lurt planlagt - og for en gangs skyld holdt vi oss til planen.....

Seilasen gikk fint, og forholdene var fine. Det ble noen "squalls" underveis, men uten at det førte til noen form for dramatikk. Det største av disse squallsene førte med seg en vegg av vann, som gjorde at  det fosset vann inn i cockpit. Det aller meste ble vått da, for å si det sånn.... 

Men en vask av styrhuset var forsåvidt helt greit - og alt var tørt igjen etter en halvtime eller så. Sånn sett er karibiske regn ganske greie å forholde seg til: Her kommer alt med en gang - og når solen titter frem igjen, tørker alt på én, to, tre. Det var litt verre med senga til mannskapet, som ble litt våt fordi luken ikke var lukket helt igjen. Men de tok det med et smil, og holdt ut en natt med en litt fuktig madrass. Sengetøy og puter tørket fort igjen, heldigvis - og crewet så ut til å storkose seg på dekk i solskinnet. Selv om sjøsyken ikke var veeeldig langt unna, hjalp aktiviteter som matlaging, scrap-booking og "Tequila-fire-på-rad" til at dagene gikk sin gang ombord på skuta....

Ferden fra Grenada til Bonaire ga oss endelig et gjensyn med delfinene. Det var lenge siden sist - og denne gangen hoppet og danset de lenge foran baugen. De svømte helt inntil skroget, og så virkelig ut til å kose seg i kappsvømmingen med Plan B. For Annabell og Clemens var nok dette en stor opplevelse, og de knipset ivrig unna med kameraet.

Og så, rett før middagen var klar, viste himmelen seg fra sin beste side. Solnedgangen var den flotteste vi har sett på lenge - med alle verdens nyanser av rosa, rødt og gult. Natten som fulgte, var minst like bra - for himmelen var klar, og vi kunne tydelig se Melkeveien over hodene våre. 

Annabell og jeg satt med hodene vendt opp mot den mørke stjernehimmelen. Plutselig ser vi et stjerneskudd! Og like etterpå, ett til. Og så ett til. Himmelen satte igang et skikkelig show for oss. Kvelden før hadde Clemens sett mange - og nå fikk vi endelig se det samme. Jeg snudde hodet mot babord - og så tydelig en meteoritt komme inn i atmosfæren: En stor, lysende ildkule, som løste seg opp i flere biter og brant opp. Det hele varte bare brøkdelen av et sekund, men var ikke til å ta feil av. Såååå magisk! 

Den tredje og siste natten før ankomst i Bonaire var minst like magisk. For nå var himmelen fylt med kraftige lyn, overalt. Litt skummelt, kanskje, når man er ute på havet, og har en lang pinne som stikker ca. 19 meter opp (også kalt "mast" 😜), så jeg tok et aldri så lite værsøk. Diverse nettsider som varsler om lyn viste at hele Karibien, USA og Canada var badet i lyn - mange, og kraftige. Det så allikevel ut til å være i trygg avstand til oss - det er nok bare det at lyset bærer langt i nattemørket. Men det var ikke mulig å finne ut noe om Sør-Amerika, så den lille urolige følelsen satt i magen et stykke inn i morgentimene, da lynene ble sjeldnere, og mindre. Det gikk fint, denne gangen også.

Og etterhvert dukket det konturer av land opp - Bonaire i sikte!

Dette ser jo ikke så verst ut....

Vi ankom Kralendijk rundt klokken 11, og fikk festet skuta til en bøye. En lang seilas med soving på skift var over, og vi kunne slappe av. Og så kommer det litt stille fra kapteinen: "Det er ikke Starlink-dekning her." 

Pulsen gikk plutselig litt fortere. For ingen Starlink? Selvsagt ingen krise å være uten nett, egentlig - men min ferie nærmet seg slutten, og mandag var ny arbeidsdag. Ville jeg stå uten dekning på mandagen? 😱

Vi skulle da være på Curacao, og ikke Bonaire - men dersom det ikke var dekning her, ville det være dekning der? Litt hektisk søk i Starlink-appen, viste at vi kunne puste lettet ut: Bonaire ser ut til å være den eneste av de karibiske øyene uten dekning. Curacao og Aruba og alle andre land lenger inn i det karibiske havet, er dekket. Heldigvis. Så da falt skuldrene ned igjen - og vi kunne få en aldri så liten digital detox på et par dager. Det vil si - vi tok oss heller en tur på bar med Wifi, og fikk sendt og mottatt meldinger. Ingen krise, med andre ord. Og note to self: Sjekk alltid Starlink-dekning før du legger ut på ny reise. 

Og Bonaire? En perle av en øy, rett og slett! Litt dyrt, kanskje, men ikke så dyrt at man ikke kan kose seg litt. Og helt fantastisk. Esler som vandrer rundt mellom saltfjell og mangrovesletter, flamingoer, gamle slavehytter, og fantastiske farger på hus, hav og planter. Bonaire leverer virkelig!

Tydelig stolte av sine flamingoer - de er overalt! 

Vi fant mange ekte flamingoer også...🦩🦩🦩

Annabell fikk hilse på eslene 🐴

Gutta ville ha seg noe drikke - og kunne velge mellom to steder. De valgte vaskeriet! 🤣

Og spillet fortsatte her....

Gamle slavehytter. Bittesmå, og med soveplass til to eller tre - selv om de helt sikkert var mange flere pr. hytte...

Clemens skuer utover Rinzon

Lunsj i det fri