Skipper Powered by Skipperblogs

Vårt eventyr

The dog watch

The dog watch

Klokken er 04.45, og vi nærmer oss Gibraltar.


Etter 19 timer på tur gjenstår det bare et par timer igjen før ankeret kan droppes, og vaktbikkja kan ta en velfortjent lur. Ordet vaktbikkje er forøvrig ikke tatt helt ut av det blå - på det maritime språket kalles nemlig vakta fra klokken 04.00 og utover for the dog watch shift. Så her sitter jeg, vaktbikkja, alene i styrhuset og glaner ut i natta, mens kapteinen sover. Det er ikke spesielt mye å se - det er stort sett køl mørkt. Jeg gleder meg til det lysner litt. 


Litt mørkt i styrhuset i dag...


Seilasen har vært rolig og behagelig, med sol og mye varme over halvparten av turen, og så og si helt flatt vann. Underveis har vi møtt på hval - sannsynligvis grindhval. Og det er jo ikke hverdagskost, så vi måtte faktisk svinge en tur bortom for å hilse på dem. 


Stille og fint på sjøen i dag!


Ellers har det vært lite begivenheter. En rolig og lat lørdag, med andre ord. Og nå sitter jeg her, og stirrer ut i mørke natta, og forsøker å følge med på det der ute. Det skal jo faktisk være noen båter der ute, selv om jeg ikke ser så mange....



Det skal visst være noen andre der ute...


Ett og annet lasteskip dukker opp innimellom, og flere av dem ser ut til å ligge midt på vår kurslinje. Men gjør de egentlig det? Det er utrolig hvor lurt man blir av avstander på sjøen, og spesielt i mørke. Så det blir til tider litt ivrig trykking på kartplotteren for å sjekke hvor langt de er unna nå - og hvor langt unna de kommer til å være ved Closest Point of Approach, eller CPA, som sjøfolk sier. Altså det nærmeste de kommer til å være vår skute. 

Hvor fort går de, hvilken kurs holder de - og er det de eller vi som skal vike? Vi har da tross alt seil oppe, selv om vi motorseiler.... Tror uansett at man ikke diskuterer med sånne store skrog, her er det nok bare å styre unna....


Det er litt med hjertet i halsen jeg følger med på passeringen av et stort lasteskip. De har kurs rett mot oss, og de går med litt over en knop. Vi holder 7,7 knop, og skal jo bare passere, i rett linje - så dette skal i utgangspunktet gå helt fint det. Men vitende om at skipet vi er i ferd med å passere er ca 550 fot større enn oss, og med en makshastighet vi bare kan drømme om, synes jeg allikevel det hadde vært bedre om vi passerte bak dem i stedet. Eller at det andre skipet lå helt stille, på anker. Håper de følger med på broa, og ikke finner på noe fanteri....





Himmelen lyser opp et lite sekund. Lyn. Og så kommer regnet. Radarbildet viser en stor rød flekk, som beveger seg nordover. I det vi beveger oss inn i det røde feltet, trommer det på taket. Og så, like plutselig som det startet, stopper det. Vi har passert, og er utenfor den røde flekken. 


Det ble litt fuktig i styrhuset - men det skyldes at døra i kalesjen var åpen, og at det regnet litt sideveis inn. Men kalesjen ser tett ut etter å ha fått en runde med impregnering, og takvinduet som vi tettet i all hast før avreise, ser også ut til å være helt tett. Heldigvis - for lykken er et tett tak over hodet 😍. 


Det skurrer litt på radioen, og trafikken tar seg tydeligvis litt opp. Lysene fra Gibraltar lyser i det fjerne, og kapteinen kommer opp og gnir søvnen ut av øynene. Vi er snart inne på anker i havn.


Og om litt er kaffen klar. 


kommentarer

  • Onkel Haugmann og Anne-Lise 13 October 2024

    Du er jo blitt proff sjøulk ! Stadig artig å følge dere. - Ja, det er ikke bare enkelt for de store fartøyene å vike, heller. Har jobbet på tre av dem, bl.a en supertanker..... - Er det i Gibraltar dere får mannskapet ombord, eller Gran Canaria ? Tiden går jamen fort mot avreise derfra også. Ønsker dere fortsatt fint opphold før dere fortsetter over dammen ! Klem fra oss to 🥰

Legg igjen et svar