Om kommunale tjenester og dårlig bensin...

Lørdag 28. september. 

Plan B seiler videre sørover i retning Almerimar. Været er i skrivende stund ganske så fint, med litt sol, litt skyer - og nok vind til at skuta kommer seg avgårde i 7 knop uten hjelp av motor. Det er meldt kraftigere vind utover kvelden, og ankomsten til Almerimar kan muligens bli litt røff. Men enn så lenge er altså alt fint 😍. 

Den siste uken har hatt stopp i Santa Pola, La Manga, Cala de la Salitrona ikke så langt fra Cartagena, og i Puerto Garrucha ved Vera. 

Vi ankom Santa Pola på lørdag 21. september - og hadde vel egentlig tenkt at det skulle bli en rolig kveld med litt bedre middag ute og kanskje en bursdagsdrink. Det ble ikke helt slik - men en middag ute ble det da (The Good Hamburger 🍔😂) - og en øl eller to mens vi spylte vanntankene 🤪.

Brunt vann er nemlig ikke kjempestas - og siden vår kommune ikke har sagt seg villig til å ta seg av den årlige spylingen av røropplegget ombord, var vi nødt til å ta den jobben selv. Så - det ble å tømme tankene, spyle, skylle, spyle igjen - miste vanntrykket og krysse fingrene for at det skulle ordne seg når vanntankene ble fulle nok. Hele prosessen tok noen timer - og det gikk bra til slutt. Og denne gangen ble tankene fylt opp uten at det rant over - kapteinen klarte å følge med denne gangen....💦 Og med fulle tanker var vi klare til avreise neste dag.

Ferden gikk så mot La Manga, der visstnok alle fotballag drar på treningsleir. Vi holdt oss langt unna all form for trening, og koste oss i tre dager på anker ⚓️ i "den blå lagune" (eller Mar Menor, som det egentlig heter). Det var tusenvis av "stekt egg"-maneter 🍳🪼 rundt oss, så svømmetur ble fort utelukket 🏊‍♀️. Litt småkjipt når det er nærmere 30 grader og stekende sol....

Til tross for en del bølger og vind mot kvelden, lå skuta så å si stille i vannet - og ga sjelefred og god nattesøvn til den som har en fulltidsjobb å forholde seg til på dagtid. Altså ganske så perfekt sted - bortsett fra manetene, da 😱. 

Siste dag i La Manga var det en liten tur i land for å handle mat - og på vei tilbake kom lille Plan C nesten helt fram til moderskipet. Det var bare en halvmeter igjen, da påhengsmotoren begynte å hoste og stoppet helt opp. Og med vind og bølger som førte oss raskt vekk fra Plan B, var det å ta årene fatt og ro tilbake til skuta - og starte feilsøking.

Teorien om gammelt dårlig drivstoff skulle vise seg å stemme, så da vi dagen etter ventet på broåpning for å kunne forlate lagunen, fikk Plan C ny bensin. En liten testtur rundt i kanalen viste at jolla på nytt var fornøyd - og vi kunne seile ut i Middelhavet på nytt.

Kursen ble satt mot en liten bukt vest for Cartagena. Det vi tenkte skulle bli et ok sted for natten, ble en natt med rulling fra side til side. Men det ble noen timers søvn allikevel, og rett før morgenmøtene på fredag morgen startet 💻, trakk vi opp ankeret og seilte mot Vera. På slutten av morgenmøtet kom det forøvrig kommentarer fra kollegaer i Haugesund om at kameraet må slås av i fremtiden, for med solen som danset over mitt ansikt, trengte de visst solbriller inne på hovedkontoret.... 👓😂. 

Her forsøkte vi å ta oss en tur i land for å bade - men det var nytteløst. Vi kom oss ned i Plan C, og fikk kjørt noen meter inn mot stranda, men bølgene var rett og slett litt i overkant store 🌊. Vi hadde nok klart å komme oss helt inn til stranda - men spørsmålet var om vi ville klare å komme oss tilbake igjen. Den sjansen tok vi ikke, og returnerte derfor til Plan B⛵️. Men det å komme seg opp i skuta, uten en fastmontert stige bak, og bølger så store som hus (eller i allefall så store som småhytter) var det en rimelig strabasiøs affære. Vi kom oss etterhvert ombord - og valgte å trekke inn i havn, Puerto Garrucha. Fint lite sted, hyggelige folk og masse hjelp til å fortøye.

Men dusjanlegget her - det var heller triste saker, det... (Ja - det ble å dusje i båten i stedet....🤪)