Marokko

Etter å ha forlatt Ceuta og seilt i fire dager, dukket lysene fra Agadir opp i det fjerne. Det ble stadig tettere mellom fiskebåtene ⛴️, både på babord og styrbord side. Naturligvis ingen AIS, kun bittesmå lanternelys her og der, og når disse fiskerne i tillegg kunne få en plutselig lyst til å endre retning, var det bare å følge nøye med her. 

Vi forsøkte å kalle opp havna flere ganger, på kanal 16, kanal 9 og kanal 12 - men ikke noe svar. Både på engelsk og på fransk. OK, men da prøver vi bare å gå inn for å se om det er noe plass, så får vi heller flytte oss i morgen. Det har vi prøvd på før, og det har gått fint. På vei inn i havna ser jeg blinkende lys 🔦 langs moloen. En mann forsøker å signalisere ett eller annet - men jeg kan ikke morse..... Jeg skrur på radioen, og velger litt tilfeldig kanal 9. En stemme sier at havna er stengt 🚫, og at vi må vente utenfor til neste dag. 

OK - da er det bare å klargjøre og droppe anker ⚓️. Når motoren skrus av, og vi kan senke skuldrene er klokka blitt 03.30 🕞 lokal tid, eller 04.30 🕟 i Norge. Og som vanlig når ankeret kastes, venter vi en halvtimes tid for å se om alt går bra. Klokka 05.00 🕔 er det på tide å tørne inn. Om fire timer skal jeg stille fresh og morgenfrisk til første møte... Enda godt jeg sitter på hjemmekontor, langt unna alle kollegaer, så ingen kan merke hvor lenge det er siden jeg dusjet sist 🛁.....

Fredag morgen er det hjemmekontor på dekk, med utsikt til havna og stranda i Agadir. I fjellsiden lyser skriften "Allah, Kongen, Landet" mot meg. Fiskebåtene som vi møtte i natt kommer nå inn til havna, én etter én, på rekke og rad. Først et par-tre stykker - men i det fjerne ser jeg at det er flere, og forsøker å telle. Minst 100 stykker, og de siver inn i havna som perler på en snor.  

Rundt klokka 11 kaller jeg opp havna: Kan vi få komme inn nå? Joda - bare kom, vi har plass for dere for en natt. 

Opp med anker ⚓️, klargjøring av tau. Martin Matros får en rask gjennomgang av hvordan vi fortøyer. Vi beveger oss inn i havna, og får hjelp til å fortøye. Vi får beskjed om å bli i båten - tollere og politi er på vei. Et par minutter etterpå kommer en politimann og en toller. Papirer og pass må frem, og papirer skal fylles ut og signeres 📝. Havnesjefen kommer. Så kommer to andre politimenn. Litt folksomt ombord, men de ser da i allefall ut som hyggelige karer... For første gang på turen så langt ble det full inspeksjon av båt, og plombering av drone. Så måtte kapteinen bli med inn til på land for å fullføre formalitetene. Jeg skjønner nå hvorfor de ikke ville ha oss inn klokka 03.30 på natta...

Jeg går tilbake til resten av arbeidsdagen, og flytter møtene under dekk når runde nummer to med tollere kommer ombord...  Marokkanere gjør ting tydeligvis skikkelig grundig. Heldigvis var alt i orden her, så vi fikk passene tilbake, et smil og et "bonne journée". Alt vel - vi er sjekket inn i Marokko 🇲🇦 og kan ta ned det gule flagget. 

Det ble tre dager i Agadir, i påvente av det beste været for å seile videre. Vi fikk slappet av og sovet litt - og etter fire dager på sjøen var kanskje en hel natts kontinuerlig søvn det aller, aller beste....

Vi fikk alle tatt en hårklipp ✂️, vi fikk smakt på tadjine, couscous og is. Og vi fikk tatt en ankerpils - selvsagt med det treffende navnet Casablanca. Og da vi tok oss en øl, kom vi i kontakt med Anne-Berit og Bernhard, et norsk-tysk par som gjerne slo av en prat. Bernhardt kom innom båten dagen etter for en kaffe og en prat. Det ble god stemning ombord!

Vi fikk også besøkt zouken, og en hyggelig kar viste oss rundt en liten stund. Ikke skulle han ha penger - han skulle bare fortelle litt og vise frem. Her var det klær, sko, hvitevarer, dyr og grønnsaker i skjønn forening. Og enkelte solgte både sko og iskrem - det er jo alltid lurt med en bigeskjeft, dersom salget skulle være litt tregt...😆

I tillegg fikk den flinke håndverker-kapteinen fikset en liten lekkasje fra kalesjefestet og inn i byssa i løpet av oppholdet😍. Life is good!

Mandag morgen var det tid for å seile videre - Kanariøyene neste! Men først var det utsjekk, selvfølgelig. Samme prosedyre det, med tollere, politi, havnesjef, mer politi, stempling av pass, utfylling av papirer 📝 ..... Og fordi vi hadde med oss Thea fra Tyskland som ekstra matros, betød jo det ekstra papirarbeid. For ankommer det tre personer, men det er fire som reiser ut, må alt fylles ut på nytt..... 😆.

Men også det skulle ordne seg, og vi fikk seile⛵️ videre. I følge med franske "Solveig" ble kursen satt mot Lanzarote - et halvannet døgns seilas. Ikke bare enkelt for matrosene våre, som begge ble litt grønne.....