Kollisjon!

Før avreise fra Porto økte mannskapet fra 4 til 5 - og kursen ble satt sørover. Planen var å nå Cascais utenfor Lisboa - men som så mye annet, er det sjelden at ting går helt som planlagt...

Det begynte helt fint, med god vind og fin fart - og stemningen var på topp. Det vil si, kanskje ikke helt på topp hos alle - det var et lite snev av sjøsyke blant matrosene, så sjøsyketabletter ble inntatt og bøtte fant sin plass i cockpit som forebyggende tiltak. 

Ettersom ankomsttiden ble beregnet til sånn utpå morgenkvisten, ble  det satt i gang en enkel enkel skiftordning - så Team Ingebretsen krøp ned på lugarene for en liten hvil. Da undertegnede skulle opp for å ta sin tørn ved roret, var bølgehøyder og vind noe helt annet enn det hadde vært ved avreise. Autopiloten hadde tatt seg en timeout - så vakthavende kaptein styrte manuelt, og i tillegg valgte snora på lazybagen å ta kvelden så og si i det øyeblikket påtroppende kaptein kom opp trappa. Jaja - litt skal det vel alltids være.... 

Det ble umiddelbart tatt avgjørelse om kursendring, og snuta ble styrt inn mot land og Figueira da Foz. Altså en aldri så liten plan B...

Det ble kun et kort pit-stop i Figueira - men de fleste rakk en rask dusj, og kapteinen fikk naturligvis gjort det han liker best: nemlig klatret litt i masta igjen. Denne gangen i den høyeste masta. Eller Toyota, som den nå heter. 

Stemningen var spesielt god, ettersom kapteinen nå kunne konstatere at Plan B nå endelig har fått sin gallionsfigur i baugen....  

Fra Figueira da Foz gikk ferden videre til Peniche. Eller Penis, som fire av fem ombord mente at byen heter. Den eneste fransktalende ombord insisterer fremdeles på at byen har fått navn etter en elvebåt (peniche = elvebåt). Mulig en liten runde med Googling og heftige diskusjoner rundt middagen må til for å komme til enighet....

Ved ankomsten til havna i Peniche ble det noe  venting før vi fikk fortøyd. En båt skulle straks ut, og tilbød seg å overlate plassen til oss. Vi la oss på vent - og ventet.... og ventet....... Straks er visst et relativt begrep....

Vi kom oss nå etterhvert på plass, og fikk fortøyd. Ettersom det nærmet seg bursdag for sist påtroppende matros, forsvant to mannskapsmedlemmer og kaptein ned under dekk, for å lage kombinert ankerdram/bursdagsdrink. 

De to siste crewmedlemmene holdt seg oppe, og gjorde klart til ankerdram. Og det skulle vise seg å være lurt - for der kom det jaggu meg en seilbåt inn mot oss i full fart. Båten var finsk - og kapteinen må ha vært sørpe full. Vi kan i allefall ikke skjønne annet. Han kom mot oss i høy hastighet, og med null kontroll på båten sin. Så her var det komme seg ut på dekk, gripe fatt i båtshaker og dytte den finske båten ut og bort fra Plan B. 

Finnen snudde båten rundt et par ganger inne blant båtene - selvfølgelig der det var som smalest, og det endte selvsagt med at han smalt inn i båten på brygga midt i mot. Båteieren kom ilende opp på dekk, og hylte og skrek. Finnen styrte og kavet, farta var høy, og han var stadig borte i en båt eller tre. Alle ombord på Plan B, samt andre båteiere på nabobåtene dyttet i mot, puttet fendere i mellom, skjøv unna fiskestenger og rulleseil til side. Etter å ha kollidert med minst 5 båter klarte til slutt finnen å komme seg ut av havna og forsvant. Forhåpentligvis klarte han å kaste anker i ytre havn og sove rusen av seg.

Etter en liten drink ombord, gikk mannskapet i land for å utforske Peniche. Tivoli var på plass i byen,  så her var det blinkende lys, dingser som gikk rundt og opp og ned, kjempestore bamser, churros og drinker. Og klokken 00.01 ble de første bursdagsklemmer delt ut - for hun som nå hadde endret alderskategori. 

Tilbake i skuta fortsatte festen i de glade timer - og selvsagt med skikkelig diskolys...