Gateparty og tåkehav
Fra Peniche gikk kursen sørover mot Cascais, rett utenfor Lisboa - og denne gangen ble det en forholdsvis kort seilas, rett under 7 timer.
Strålende sol, og som alltid godt humør ombord. Fra styrhuset var det intens jakt på fiskeredskap, som fyller farvannet både på babord og styrbord side. Fiskeredskap i Portugal er forøvrig ofte bare er en bitteliten bøye, gjerne i mørke farger, og med et bittelite flagg (gjerne hvitt eller sort), så det krever sitt for å se disse bøyene mot det mørke vannet. Det skal innrømmes at det fra tid til annen kom et aldri så lite: "Oi, der var det visst en bøye til, en halvmeter til babord...!" Det er vel egentlig ren flaks at vi ennå ikke har fått noe garn i propellen....
I Cascais ble det kastet anker rett ved en overfylt strand, og etter middag på dekk ble det en liten dukkert. Det å komme seg ut i vannet var enkelt - men det å komme seg opp igjen ble en litt anstrengende øvelse. Siden den store badestigen bak ble knust på vei over til Guernsey, måtte vi hekte på den lille reservebadestigen på babord side - men den har kun to trinn, og resten er taustige. Ikke akkurat det enkleste å klatre opp i - men altså en ypperlig øvelse for både armer og bein....
Plan C kom seg også ned på vannet og fikk på seg påhengsmotoren igjen. Etter at daviteren knakk på ferden mot Guernsey, har lille Plan C ligget opp-ned på dekk og kjedet seg litt - men endelig fikk den lille jolla vann under skroget, og kunne frakte hele mannskapet inn til byen for mer bursdagsfeiring, gatekonsert, tacos og yrende liv. Fantastisk flott by, absolutt verdt et besøk!
Onsdag morgen ble ankeret hevet, og kursen satt mot Lagos. Ferden skulle vise seg å bli bittelitt lengre enn det vi hadde tenkt. Det ble nemlig ikke en solskinnstur, med solkrem og slaraffenliv på soldekk, men feit, tjukk tåke. Og da mener jeg tjukk tåke.
Etter en time kom disen sigende - og til slutt var vi pakket helt inn i tåkehavet. Til tider var det så fuktig at det rant av både mast og brilleglass. Og etter å funnet ut at AIS`en ikke funker helt som den skal, ble dette en litt strabasiøs tur. Det viser seg nemlig at ingen får opp Plan B sitt AIS-signal - selv om vi ser dem. Hvilket betydde at mannskapet på Plan B måtte være ekstremt årvåkne, og følge nøye med på kartplotter, radar og radio - og det på en seilas på litt over 17 timer. Når man da har i bakhodet at vi befinner oss i spekkhoggerens nabolag, var det ekstra nervepirrende....
Så ikke mye rom for en liten dupp på vakt der, altså....
Men avveksling er viktig - så "Haikerens guide til galaksen" ble forsøkt utforsket underveis....
Det er vel kanskje ikke nødvendig å si at når vi nærmet oss land, og kunne observere lys fra fyr, lykter og by, var det godt å kunne senke skuldrene....
kommentarer