Skipper Powered by Skipperblogs

Vårt eventyr

Plan C og konkylienes hevn

Plan C og konkylienes hevn

Det er onsdag morgen og stille i ankringsområdet ved Setting Point, Anegada. Noen båter er på vei ut, med kurs sydover. Kaffen inntas på dekk mens jeg speider etter skilpadder.

Gårsdagens seilas var kort, og gikk fra nordsiden av Virgin Gorda, BVI (British Virgin Islands) til Anegada (også BVI). Vi hadde litt bølger, men strålende sol - og følge av minst 50 andre båter som hadde samme idé som oss. Vi valgte en litt annen kurs enn de andre, og styrte østsiden av øya, mot Horseshoe Reef og Conch Island. Det var kun én annen skute som valgte som oss - og vi var litt usikre på om valget var lurt. Det er nemlig veeeeldig grunt på enkelte steder. 


Kartet indikerte masse grunner og mye korallrev - men det var nok mye mer enn det som sto beskrevet. Koraller som lever, vokser nemlig.... Vi valgte derfor å droppe anker et godt stykke ute, ca. 2 nautiske mil fra land. Ikke noe vits å risikere noe - spesielt ikke når man vet at det er mange som har gått på grunn her før....  



Plan B ved Horseshoe Reef 


Så; anker ble droppet, og Plan C gjort klar for ekspedisjon. Dykkermasker, svømmeføtter, badesko, håndklær, redningsvester, radio. I tillegg til øsekar, solbriller, dregg og lanterne som alltid er med. Alt var altså på plass, og vi var klare for tur: Conch Island, here we come!


Vi fresa avgårde mot øya laget av konkylier. Og ja - det er en hel liten øy, bestående kun av konkylier som folk over tid har kastet her. Etter litt Googling har jeg kommet fram til at fiskerne allerede så tidlig som 1200-tallet kastet konkylieskjell her, etter å ha plukket ut sneglen inni. Det er visstnok en delikatesse - men dette har vi enda ikke testet ut. Etter å ha sett hvordan de ser ut, er jeg også litt usikker på om jeg har lyst til å smake på det...



Conch Island


Uansett, over tid har disse skjellene hopet seg opp på havbunnen, og en eller gang på 1600- eller 1700-tallet begynte haugen å bli så stor at den dukket opp over vannoverflaten. Etterhvert  har området blitt tegnet inn på kartene - og øya av konkylier bare vokser og vokser. Så dette måtte vi jo bare se!



Da vi nærmet oss, fikk vi se to fiskere i en bitteliten båt, overlesset med konkylier. De kakket et lite hull i toppen, og dro ut sneglen. De hadde tydeligvis holdt på en stund, for to store bøtter var allerede stappfulle av denne rare sneglen. Jeg spurte pent om å få ta et bilde, men det takket de pent nei til med et høflig "ikke i dag". Jeg regner med at de har fått et par slike henvendelser før...


Men se på øya var det ingen som nektet oss. Den består av tre rader med konkylier, som på den ene enden er bundet sammen av en annen rad. Sett ovenfra kan det ligne på en prehistorisk tegning av et menneske, med hode, to armer og en kropp - og ingen bein. Litt som symbolene som ble brukt til OL i 1994 for de ulike OL-grenene, for de som måtte huske dem.


Conch Island (hentet fra internett: https://maps.app.goo.gl/QAoqPSRVTY4QSCma8)




Vi beveget oss langsomt og forsiktig inn imellom haugene - og kom helt innpå de flotte skjellene. Og da mener jeg at vi kom helt innpå. Så tett innpå at det plutselig kom en lyd vi umiddelbart kjente igjen: Lyden av punktert lettbåt, og luft som strømmet ut. Babord pontong ble plutselig og brått mye slappere. Jeg lente meg over for å se om jeg kunne se skadeomfanget, men hullet var godt på undersiden av båten, og nede i vannet. OK - hva gjør man så ? 


Jo, man krysser fingrene, setter seg på styrbord pontong, og setter farta opp. Retur til Plan B - on the double! Tilbake over grunnene og revet, som kanskje bare var en meter under overflaten. Noen steder var det nok grunnere enn som så.... I det fjerne ser vi skuta. Klarer vi de 2 nautiske tilbake før lettbåten synker, eller velter vi før den tid? 

Det går bra til slutt, og vi ankommer Plan B med en pjuskete og slapp Plan C. Den skadede pasienten ble heist opp i daviteren, og vi forflyttet oss fra Horseshoe Reef til Setting Point, der vi hadde tenkt å kaste anker for natten. Det å forflytte seg i disse farvannene på natta var ingenting vi hadde spesielt lyst til, så first things first: først finne ankring, og deretter reparere. 


Ved Setting Point var alle moringsbøyer opptatt, så det ble å finne ankringsplass istedet. Og det var ikke helt enkelt å skulle finne en plass som er stor nok - og dyp nok - men etter en liten "survey" med ekkoloddet i en 50 diameter radius fra ankringsstedet fant vi et område som var dypt nok, også når båten svaier.


Jeg gjorde meg klar til å droppe ankeret, og vippet ankeret ut over kanten - for å se at kjettingen hoppet av hjulet som leder kjettingen, og låste seg fullstendig fast mellom hjulet og metallkonstruksjonen som holder det hele på plass. 40 kilo anker i fritt fall fra baugspydet, fullstendig fastlåst.... Heldigvis var det én sterk kaptein ombord som fikk løsnet på det, og ankeret kunne endelig slippes.


Så var det tilbake til pasienten: heise av motoren, og trekke hele lettbåten opp på fordekket. Godt at vi har gjort dette før, og vet hvordan dette lettest kan gjøres! Ved inspeksjon av skaden, så den heldigvis ikke så voldsom ut, men det er flere rifter som må fikses. Operasjon Lappverk settes i gang..



Heldigvis ikke så store skader som først fryktet!


Jeg vasker og renser pasienten, mens kapteinen leter frem lappesett, aceton, gummihansker, varmepistol, brannslukker (just in case!) og underlag. Plutselig dukker det opp en katamaran med et digert norsk flagg!

Det er gjengen med nordmenn som vi møtte på St. Martin som har ankommet, og kjent oss igjen! De freser mot oss i lettbåt, og klatrer ombord. Med seg har de en liten flaske akevitt de ikke har tenkt å ta med seg tilbake. For etter seilas, er ankerdram et must - og det samme gjelder pauser i arbeidet. Så da ble det en hyggelig prat i godt selskap. Følelsen jeg hadde da forrige blogg-innlegg ble skrevet stemte altså - de dukket opp på en båt nær oss! 😜


Vi fikk besøk av denne trivelige gjengen! Ankerdram, it is!


Og da gjestene hadde vent snuten mot sin skute, fortsatte operasjonen på dekk, i mørket. Plan C ble behørig plastret og limt, og nå i morgentimene hviler pasienten fredfullt på dekk. Snart vil doktor Lapp* stå opp og ta en aldri så liten inspeksjon. Det var fryktelig lite lim i limtuben som fulgte med  lappesettet, men vi krysser fingrene for at det var nok til at hullet er tettet, slik at Plan C snart kan danse på det turkise vannet igjen.




Operasjon Lappverk er i gang!


Dagen i går gikk kanskje ikke helt etter planen. Denne gangen ble det en Plan C. 


Life is good!


* Tok dere den🤪? (hint: Kapteinen er halvt same....)

kommentarer

Legg igjen et svar