Caribbean life: Mayreau og Tobago Cays

Søndag morgen. Klokken er 08.04 lokal tid, 13.04 norsk tid. Tilbake i gamlelandet tas skiutstyret frem. Lue og votter, 2 lag ull. Og ikke minst kaffe, kvikklunsj og appelsin. Ut på tur, aldri sur.

På Plan B trenger vi verken lue eller ull, her er det allerede 25 grader og strålende sol. Og som mange nordmenn på en rolig søndag er vi også på tur. Kursen er idag satt mot St. Martin, og skuta rir på lange, rolige - men faktisk forholdsvis høye - dønninger. Antigua forsvinner sakte, men sikkert bak oss. Dagens seilas er forventet å være ca. 13-14 timer lang. Perfekt til sole seg på dekk, med andre ord.... 

Vi nyter morgenkaffen i styrhuset, og skuer utover det turkise havet. Det er et par-tre andre båter der ute, men ellers er det helt tomt - foran oss er det bare vann og himmel. De ulike blåfargene møtes et sted der fremme i horisonten. Musikken surrer i bakgrunnen. Ren og skjær idyll. 

På babord side spretter flyvefisken i vannoverflaten. De hopper bortover, og langt! før de forsvinner ned i vannet igjen. Jeg lurer på om det er selvmordskandidatene - for sjøfuglene sirkler over vannskorpa, og så fort de ser en fisk, stuper de ned mot vannet. Hadde fisken vært lur - eller hatt et ønske om å leve videre - burde den holdt seg i skjul, litt lenger nede i vannet....

Og fisk, ja - de har vi sett mange av. Store og små, grå og fargerike. Og til og med noen trekantede !

Plan B presenterer Mayreau og Tobago Cays - og første snorkletur!

Etter noen dager på Bequia, gikk turen til Salt Whistle Bay på Mayreau, der vi kastet anker side om side med flere andre skandinaviske båter. Så fort ankeret var droppet, gjorde vi oss klare til å gå på kaffebesøk - men Linn, Eirik og Hennie fra Ocean Crosser kom oss i forkjøpet, og tok seg en tur for å hilse på oss. Besøk er alltid hyggelig, og spesielt når det er gode, gamle bekjente, nesten fra nabolaget hjemme! Da den yngste ombord ville "hjem", hoppet vi bare i lettbåtene og flyttet oss over til Ocean Crosser. Så da ble det kaffebesøk hos Linn og Eirik allikevel. 

Og mens vi satt der kom en kar forbi på kajakken sin og solgte hjemmelagede smykker og dekorerte skjell. Det ble en hyggelig prat og en aldri så liten handel. I tillegg til noen ekstra slanter i lomma, fikk han også med seg et memoryspill til barn og barnebarn. Og mannen som hadde mistet tak på huset og sikkert mye annet i siste storm, padlet glad og fornøyd videre, og ønsket oss god reise videre. Life is good - tross alt! 

Vi fant Black Pearl i Salt Whistle Bay! 

Stoppet i Mayreau ble begrenset til dette korte kaffebesøket - for rett bortenfor var vårt egentlige mål: Tobago Cays. Mayreau har forøvrig ikke spesielt mye å by på, annet enn et par restauranter på stranda og mange ødelagte hus, etter diverse stormer og orkaner. Så vi tøffet videre til nasjonalparken ca. 3 nautiske mil lenger borte. Altså ikke Tobago som i Tobago og Trinidad som ligger lengre sør, men Tobago Cays som ikke er så langt fra World´s End. 

Paradis...

Og for en seiler som har en pirat i sjelen, var dette som å komme hjem 😍. Flere små øyer, kritthvite, små strender, skilpadder overalt og et stort hesteskoformet rev som ligger rundt alle øyene, der bølgene bryter.  Og litt lenger borte er øya Petit Tabac, der noen av scenene til Pirates of the Caribbean ble spilt inn. 

A pirate is in the Caribbean!

Vi så oss ut en bøye - og fikk hjelp av Taffa i båten "Desperado" til å fortøye. Og her i Tobago Cays er det enkelt: Den som hjelper deg å fortøye, er din buddy. Ikke tenk på å kjøpe hummer, fisk eller taxitjenester av noen andre - det er verste utroskap, og sånt blir det bare bråk av. Heldigvis hadde vi fanget opp denne opplysningen rett før vi kom, så vi booket hummermiddag til dagen etter fra vår nye kompis Taffa.  

Fra stranda i Petit Rameau

Og hummermiddagen var absolutt verdt å få med seg! Taffa hentet oss klokken 4 som avtalt, og vil klatret ombord i "Desperado". Jeg holdt på å tråkke på noe, og da jeg kikket litt nærme, så jeg at jeg det var to hummere. Altså middagen vår. Spill levende, lettere henslengt på bunnen av båten. De største hummerne jeg har sett i mitt liv. Ikke det at jeg har sett så mange, altså - men disse var svære!!

Noen sværinger!

Taffa tok oss i land på øya Petit Rameau, og mens vi tok et par øl, gikk han i gang med å tilberede hummeren. Flere andre båter ankom litt etter litt - og hver av båtene fikk seg et bord, mens deres buddies gikk i gang med å forberede maten. Samme mat til alle; hummer, stekte bananer, salat, ris - og bananbrød - bare tilberedt av mange ulike buddies. Og våre hummere var de største - jeg sammenlignet nemlig 🦞🦞🦞. 

Fantastisk godt måltid!

Før vi tok ferden tilbake til båten, viste Taffa oss en aldri så liten koloni av eremittkreps. Store som en håndfull - og de kravlet rundt på stranda i mørket. De var overalt - så her var det om å gjøre å passe på hvor man satte føttene....

Eremittkreps

Tiden i Tobago Cays gikk med til å bade, padle i kajakk, ta en tur rundt øyene med lettbåt, og til å snorkle. Og for en som aldri har snorklet før, var første tur med ansiktet vendt ned mot havbunnen en opplevelse. Utstyrt med nyinnkjøpt maske fikk jeg legge meg i vannskorpa og se rett ned på fisk i mange størrelser og farger. Det var gule fisk, hvite fisk, hvite fisk med gule striper, gule og blå fisk, svarte fisk, små fisk, store fisk 🐡🐠🐟. Vi fant Dory - og jakten på Nemo er i gang !

Noen av oss fikk se skilpaddene rett inn i øynene - mens det for andre ble å observere dem da de stakk hodene over vann for å trekke luft. Uansett nydelig å oppleve dem på nært hold. Life is more than good!

Kanskje ikke lett å se - men dette er en haug med store konkylier!

Årets juletre: pyntet med konkylier!

Tobago Cays - we´ll be back!