Caribbean life: Bequia

5. januar 2025. Plan B har nå vært i Karibien i litt over tre uker, og vi begynner gradvis å tilpasse oss karibisk tid og rytme. Begrepet TTT (Ting Tar TiD) er nå byttet ut med TTVMLTIK (Ting Tar Veldig Mye Lenger Tid I Karibien), og vi har vent oss til å vente på det meste. At havnekontorer og minibanker (!*) skal åpne etter sin daglige siesta, at de få bussene som skulle ha gått, ofte ikke gjør det, og at tiden for å få bestilt mat fort kan bli lang. Vi har det heldigvis ikke så veldig travelt.... 

Vi begynner også så smått å venne oss til varme dager og netter med 30 plussgrader eller mer, og dager der det plutselig bare bøtter ned med tropisk regn. Helt greit med en liten dusj av og til - da spyles saltvannet av, og vi får en aldri så liten avkjølig mens vi tar en liten regndans. Og de få klesplaggene vi har på oss, tørker raskt - så no problem, man!  

Liten regndans!

Det hender vi skjenker en (veldig kort) tanke eller to tilbake til alle de der i gamlelandet som sliter med 30 minusgrader, oransje farevarsel og bøttevis av snø som må fjernes fra biler og måkes bort fra inngangsdører og  innkjørsler. Men de tankene varer altså ikke så veldig lenge...

Siden vi ankom Martinique 12. desember har vi så langt rukket innom Bequia, Mayreau, Tobago Cays, Dominica, Terre-Haute, og vi er nå på vei mot Guadeloupe. Og på ferden har vi rukket innom både Bequia og Martinique to ganger, både på vei sydover og tilbake igjen. 

Det høres kanskje strabasiøst ut, men med ca. 3 timers seilas mellom mange av øyene, har det vært forholdsvis behagelige dager. Og siden øyene ikke nødvendigvis har de største bysentrumene, får man fort med seg de viktigste tingene man bør se. 

Og hva har vi sett og gjort? Vi presenterer øyene og stedene, én etter én.

Plan B presenterer: Bequia!

Velkommen til Bequia!

Øya er definitivt Karibien med stor K! Vi kastet anker i Admiralty Bay, rett i nærheten av Port Elizabeth. Byen kan vel knapt nok kalles en by - det er stort sett en hovedgate langs vannkanten, og en annen som ligger parallelt med denne. Det er små, fargerike hus, og smale gater. Og følger du ikke godt nok med, kan du fort falle nedi grøftekantene - som er dype og beregnet for å ta i mot store mengder regnvann i regnsesongen. Her skal man definitivt ikke være veldig pussa på vei hjem fra baren om kvelden.....

Vi fikk oss en tur innom det lokale sykehuset, for en aldri så liten sjekk av kapteinens blodtrykk - bare for å være på den sikre siden. Selve sykehuset ga meg et snev av følelse av å være på "Good karma Hospital", for de som kjenner den serien. Men rent og pent - og rask og hyggelig hjelp. Jeg tror ikke noe norsk sykehus hadde kunnet hamle opp med behandlingstiden, for i løpet av en knapp time var blodtrykk sjekket, og EKG, analyse og samtale med legen gjennomført. Så da var det en kjapp tur innom det lokale apoteket som lå vegg i vegg for litt ekstra medisin. Rask service her også, og de foreskrevne gule pillene ble pent pakket inn i en zip-lock pose med enkel, håndskrevet etikett. Ting trenger ikke å være veldig komplisert.... 😜.

Litt medisin

Kjøleskapet måtte fylles opp, så det ble handling av grønnsaker på det lokale markedet: ulike varebiler parkert ved fergeleiet. Vareutvalget var tildels begrenset - men som damen sa: Med litt flaks kommer det kanskje noe mer i morgen med 9-ferga....  Og jeg som synes at norske butikker til tider kan være litt begrensede i utvalget, fikk plutselig et litt annet perspektiv. Det dyrkes nemlig ingenting på denne øya, så alt må hentes inn fra andre steder - og da kan det fort være begrensninger i hva man går tak i. 

Grønnsakmarked!

Øvrig handling foregikk i de bittesmå, litt mørke matbutikkene langs hovedgata. Utvalget var litt begrenset her også, men vi fikk tak i det meste. Rimelig dyrt, så her begrenset vi oss til kun det vi trengte. Brød fant vi ikke, men da vi tok en øl ved den lokale baren, dukket det plutselig opp en bil som solgte brød. Så da kunne vi utsette brødbaking noen dager til.  

Vi har spist lunsj på Whaleboner  (!🤪), middag på Jack´s bar (anbefales skaf!!!), og tatt en drink på den flytende  baren i bukta. Baren har minimalt med plass, og barkrakkene er byttet ut med husker. Ønsker man ikke å bruke egen lettbåt for å komme seg dit, er det bare å kalle opp en taxibåt på VHF-en - og disse båtene er det mer enn nok av. 

På vei til lunsj - på en gangvei som stadig er under vann... Greit å få vasket føttene litt!

Båtene i bukta kan forøvrig stille til tjeneste med mer enn bare taxi-tjenester - de har diesel og vann, øl, punch, tobakk og isbiter. Og trenger du å vaske klær, få pusset båt eller barnevakt til båten din mens du er bortreist noen dager, er det bare å kalle opp en av båtene - de ordner det meste. 

Hjemlevering er fint! I dag ble de diesel på tanken!

På Bequia ble det også mer enn bare én øl på den lokale puben midt i sentrum. Sentralt og strategisk plassert, rett ved lettbåthavna, og alle seilerne syntes å stikke innom på ett eller annet tidspunkt. Tips og råd om steder og reiseruter ble utvekslet - og når det skulle handles inn øl til julaften, kjente bartenderen en fyr som hadde en kasse stående til overs.... Det meste ordner seg altså, bare man har tid til en  øl og en prat.  

Det ble litt øl til julekvelden! Og ølen må "vaskes" for å være sikker på at det ikke er noen kakkerlakker med oss...

Så var det julaften, da - på stranda, med over 130 deltakere, hovedsaklig norske. Fra 27 ulike båter (eller mer, vi mista litt tellinga), alle ankret opp ute i bukta. Praten gikk livlig - og for enkelte ble det en lang, fuktig kveld - på mer enn en måte.... 😜. Julenissen hadde visst også funnet veien til Bequia, og vært på ferd rundt i bukta på dagtid for å levere julegaver til alle snille barn. Noen hadde til og med fått snakke med nissen på VHF´en - noe som må ha vært skikkelig stas for de aller minste! 

VHF´en funker forøvrig også som lokal morgenradio: Her er det reklame for ulike tjenester - og her kan alle oppankrede båter komme med innspill, spørsmål og forespørsler om kjøp og salg av ulike varer og tjenester. En lykkelig båteier gledet seg stort over å få kjøpt nye gitarstrenger fra Plan B - det ble nok en strålende flott julekveld rundt bålet med piker, vin og sang... 

Man går seg ikke akkurat vill på Bequia - men alltid greit med litt skilting allikevel..