Caribbean life: Antigua

Onsdag, 9 april. Plan B beveger seg gjennom høye bølger mot Montserrat. Det skvulper mot skrogsiden, og skuta ligger lett på skrå, mot styrbord side. Av og til slår en liten sjøsprøyt inn over dekk eller inn mot styrhuset, og vi får en liten saltvannsdusj i bakhodet. 

Kapteinen seiler, mens admiralen tar seg en aldri så liten kaffe- og bloggpause på båtkontoret. Musikken spiller i bakgrunnen, vinden suser rundt oss. Hverdagen med hjemmekontor på bøljan den blå er tilbake.

Bak oss ligger Nevis og St. Kitts. På babord side har vi Redonda - og enda lenger ut, akkurat rett utenfor synsvidden, ligger Antigua. Den øya besøkte vi i januar, da vi fortsatt hadde mannskap ombord. Planen er derfor å seile forbi denne gangen, så kursen er nå satt mot Montserrat. En ny øy skal nå utforskes -  nye eventyr står for døren.

Men mens vi seiler mot Montserrat, er det tid for å mimre litt og gå tilbake i tid. 

Plan B presenterer: Antigua!

Tid for flaggheising igjen - Antigua!

Ved ankomst til Antigua den 7. januar, var første prioritet å sjekke inn. Kapteinen freste inn i havna i Jolly Harbour med lettbåten, og tok den vanlige runden fra kontor til kontor for å fylle inn de rette papirene og få de rette stemplene.

Men å komme i mål med papirarbeidet her skulle vise seg å være litt mer utfordrende enn vanlig. Plan B er nemlig registrert i det norske skipsregisteret som LCAT, altså en registrering med kun bokstaver, og ingen tall. Dette har ikke bydd på noe som helst av utfordring andre steder i verden - men på den lille øya Antigua forventet de visst noe helt annet. Så selv om alt av dokumentasjon var på plass og korrekt, insisterte tollere på at det her måtte være noe feil. Etter mye diskusjon  frem og tilbake, satte de til slutt de rette stempler på papirene - men under meget sterk tvil. Jeg lurer på om de kanskje i det stille la til ett tall eller to når de registrerte båten i sine systemer....

Vi nærmer oss Antigua!

Kapteinen kom etterhvert tilbake til skuta, og vi kunne endelig bevege oss litt rundt. Den første kvelden ble det bare en tur inn i marinaen for å spise middagen, men neste dag var det å utforske øya litt mer. 

Vår egen, nesten helt private strand 🏖️ 

Rett ved havna var det flere fine strender, og vi plukket oss ut en der vi var nesten helt alene. Men etter noen timer med sol og sand, ble den flytende baren rett på utsiden av stranda mer og mer interessant. Vi klatret derfor over i Plan C igjen og suste utover. Det vil si, kaptein og admiral satte seg i lettbåten, mens matrosene tenkte at en liten svømmetur skulle jo bare være fint.

Floating bar - og det er jo ikke sååååå langt unna....

Matrosene hadde nok overvurdert strekningen en liten smule, og opplevde at svømmeturen ble litt i lengste laget. I tillegg så det litt vel skummelt ut da det kom andre båter fresende inn i høy hastighet, rett ved siden av dem. Så kapteinen kastet seg på nytt ut i lettbåten og dro for å plukke dem opp. Den ene klatret ombord, mens den andre valgte å fullføre svømmeturen hele veien ut til  den flytende baren. Men det føltes i allefall litt tryggere med en følgebåt i nærheten.

Vel ombord på den flytende baren ble det både lunsj og godt drikke - og siden baren hadde vannsklie, viste både kaptein og matros sin sanne natur - og plasket rundt som barn....

Gaute, 12 år 😂

Jan Fredrik, 14 år🤪

Neste dag valgte matros Gaute å ta en tur ut for å dykke, mens matros Tove ble med oss på ekspedisjon til Stingray City på den nordøstlige siden av øya. Mens vi ventet på å bli tatt med ut på dagens siste tur, lå vi på magen på brygga og kikket ned i vannet. akkurat som unger som er på ferie ved sjøen for første gang. På rekke og rad lå vi der, tre voksne, og kikket ned i vannet på hummere, sjøpølser og fisk rett under brygga, og tok bilder og filmet. 

Etter litt venting, og etter å ha tømt den lille kiosken for jus, øl og bananchips, fikk vi endelig komme ombord i en båt som tok oss med ut til noen flytebrygger et stykke ute.

Vi kom oss i ut i det krystallklare vannet, og beveget føttene forsiktig fremover over sandbunnen. Det tok ikke mer enn et par minutter før vi hadde rokkene rundt oss på alle kanter. De svømte stadig tettere inntil oss, kilte oss på anklene og leggene og så virkelig ut til å kose seg i vannet. Og de ble stadig flere rundt oss. Store, mørke flak av noen dyr, som tydelig koste seg med å svømme i sikk-sakk mellom oss mennesker. 

Kos med rokkene

Vi klappet dem, og fikk kjenne på den ru overflaten på oversiden, og den litt glattere undersiden. Vi fikk være med å mate dem, og kjenne at de sugde maten ut av hånda. Og vi fikk holde dem, løfte dem opp og virkelig granske dem. En helt fantastisk opplevelse!

Veien tilbake til Jolly Harbour gikk på tvers gjennom øya, forbi masse, små og fargerike hus. Her og der var det kolonner med biler, dekorert med flagg med slagord på, og alle tutet og spilte høy musikk. Tydeligvis en eller annen valgkampanje, på vei ut blant alle velgerne.  

På vår nest siste dag på Antigua beveget vi oss ned mot revet på øyas sørside. Revet var stort, og det var flere andre båter rundt oss. Vi fikk snorklet litt, men det var forbausende lite fisk og mye dødt rev. Litt trist å se hvordan menneskenes inngripen i naturen setter spor....

Kvelden og natten ble der ute på anker, og da mørket falt på, fikk vi plutselig se fyrverkeri inne ved land. Vi satt i styrhuset og koste oss med et glass vin - og gledet oss stort over at det var flere som hadde fått med seg bryllupsdagen vår...