Utfordringer gjennom Lillebælt

Torsdag formiddag holdt Anita kurs, og etter tre dager med "kurs på skrå" utsatte vi avreisen til etter lunsj. Lunsjen ble forøvrig inntatt under en parasoll i duskregnet på fish and chips-plassen "Dokken", med fin utsikt over havna.🤩

Litt over 12 kastet vi loss, og med vinden rett i mot, så ble det en dag hvor vi tøffet rolig mot Fredericia. Det ble en fin og rolig tur med lite bølger og krenging, selv om været nok kunne vært bedre. Da vi kom til Fredericia la vi til i den gamle havnen, hvor et stort sirkustelt var slått opp, og lyden fra høyttalerene runget utover havna... Jo lenger utpå kvelden vi kom, jo mer lurte vi på hvor mange forestillinger de skulle ha den kvelden.... Men utpå kvelden sluttet lyden av sirkus, og vi hørte ganske snart lyden av effektive sjauere som pakket telt, og lastebiler som kjørte ut fra området. Det hele gikk i et imponerende tempo. Dagen etter oppdaget vi at de kun hadde flyttet seg litt lenger ned i sundet, og var klare for ny forestilling.

Etter litt mat ble det også en tur inn til sentrum for å se byen, og ta en pils på en lokal kneipe. Alt i alt en hyggelig og rolig dag, med stille, men grått vær.

Fredag var været meldt mye sønnavind igjen, midt i nesa på Plan B. Planen var å gå til Mommark øst for Sønderborg. Siden vi var i Lillebælt hvor sundet svinger en god del, så var det ikke bølger å snakke om i begynnelsen av turen. Vinden var imidlertid tilstede, og vi forventet mer vind og større bølger lenger syd. Vi gikk forbi innløpet til Kolding og videre forbi Årø flak, hvor sundet åpner seg opp.

Vi hadde kurs mot Lyø, hvor vi hadde funnet ut at vi kunne ligge på svai. Vindretningen dreide noe, og rundt oss kunne vi se andre seilbåter seile sydover, med noe mer vestlig vinkel enn oss. Vi tenkte de skulle inn i bukten til vest, noe vi ikke skulle, men begynte å studere kartet. Vi oppdaget at ved Åbernå går det et sund innover i landet, som endte opp i Sønderborg. Det var to broer i fjorden. Alssundbro var ikke noe problem med en høyde på 33 meter. Ved Kong Christian X's bro stod det "closed=5m". Da var det til å Google, og vi fant fort ut at broen åpnes hver time 38 minutter over timen, frem til 22. Vi kom fram til at vi kunne klare å rekke åpningen kl. 17.38.

Etter 5 timer for motor pakket vi ned lunsjen, tok opp kalesje, ryddet vekk bord og puter fra cockpit, og heiste storseil, tett etterfulgt av genoaen og fokka. Motoren ble stengt av, og vi klarte og holde god fart mot innløpet av sundet til Sønderborg. Radaren var på, og vi holdt godt øye med de to andre seilbåtene som gikk samme retning. Litt etter litt dro vi fra dem. Jeg har vært overbevist om at vi har en treg seilbåt, men ved et par anledninger nå har vi klart å holde tritt med, eller seile fra mer moderne båter, med full seilføring. Det er i alle fall nok til å gjøre meg litt stolt og fornøyd... 😁 Det ble 1 time og 20 gode minutter med seiling.

Gjennom sundet gikk vi for motor, sikksakk mellom mindre seilbåter som seilte der. Vi hadde ruta på kartplotteren, og lå noen få minutter etter broåpning 38 minutter over timen, men tok alle shortcuts vi fant, og tok inn minutt for minutt, til ankomsttid lå rett over halv. Og vi rakk det. 😊 Mens jeg er av typen som synes akkurat er best, så er resten av crewet av typen som gjerne er der noen minutter eller en halvtime tidlig, så det kan sies å ha vært noen nerver under spenn på vei mot Kong Christian X's bro. 😅

Vel fremme i Sønderborg var alle plasser opptatt, men vi fikk ligge på utsiden av en tysk båt over natten. Det ble også en lynkjapp sightseeing i Sønderborg, før vi fant en lokal pub med VM-åpningen på storskjermer. ⚽️

Lørdag skulle tyskerne i båten innenfor oss rekke broåpningen kl. 8.38, så vi la ut tidlig. Anita hadde fri, men skulle delta på D5LA-kurs online, for utvidelse av fritidsskippersertifikatet slik at den er gjeldende verden over. Så det gikk i regning på tidevannstabeller, peiling av solhøyder og regning av breddegrader og lengdegrader. Spesielt regning på tidevann får vi veldig snart bruk for i den engelske kanal.

Vi la liksågodt ut mot Kiel med en gang, og  det ble nok en gang en tur i motvind og bølger. Denne gangen også med sterke regnskyll, så greit å ha radar, og vite hvordan man justerer den. Men det var også perioder med strålende sol innimellom, og god varme. 

Vi holdt oss så mye som mulig på dybder over 20m, for å unngå krappe bølger, og etter 7 timer og 50 minutter la vi endelig til i Kiel,  en milepæl for oss. Herlig å være fremme ved Thiessenkai. 🥰

Etter en obligatorisk ankerdram ble rutinen for å komme gjennom slusene studert. Fritidsbåter skal vente innenfor et trekantet område nord for sluseåpningen, gå inn når et enkelt hvitt lys blinker, og ikke før. Hør på kanal 12 på VHF'en, hvor det nesten kun snakkes tysk... Utrolig hvor mye man egentlig skjønner når man har hatt tysk på ungdomsskolen for nesten 40 år siden. Kanskje lærer Stake fikk banket inn mer enn jeg trodde i hodet mitt, og mulig den NG'en på ungdomsskolen egentlig skulle vært en G? 🤔 Kanskje jeg skulle kontaktet Spikkestad Ungdomsskole å få gjort om på den karakteren... 😏

Så kom søndagen, og vi var klare til å cruise inn Kielkanalen, knappe 3,5 timer, for så å legge til kai i Rendsburg. Vi gjorde klar til en dag på kanalene, uten krenging, så puter var funnet frem, ruta var plottet, VHF stilt til kanal 12, og vi var klare til å kaste loss. Husk å gløde motoren lenge nok, og vri om nøkkelen. Og ingen ting skjedde... Hmmm. Her må det være noe feil. Dette har aldri skjedd før. En gang til. Gløde, vri om, og stillhet... 

Anita satte seg til med siste dag av D5LA, mens jeg nok en gang trakk i arbeidsklærne og krøp ned i motorrommet. Akkurat så stort at jeg knapt nok får hoftepartiet mellom veggen og dynamoen. 

- "Anita! Kan du prøve å starte motoren? ANITAAAAA! STARTE MOTOREN... KAN DU PRØVE Å STARTE MOTOREN???" Anita gløder og vrir om nøkkelen. KLIKK. Så stillhet.

- "ANITA! EN GANG TIL!" Nok en gang. KLIKK.

Da er det bare å lene seg godt over motoren så man får snudd seg, uten å skalle i den automatiske brannslukkeren, vippe fram stigen mens man kryper ut av motorrommet. Jeg ringer min gode rådgiver, Tobias, og forklarer problemet, og hva som skjer når jeg prøver å starte.

- "Har du sjekket batteriet?"

- "Batteriet er nytt i fjor, og voltmeteret på displayet viser 13,6V, så det er det garantert ikke"

- "Hva med startreleet? Og sikringen?" - Dette ble fort gresk for meg... 😅

- "Det klikker i startmotoren så da må vel sikringen være i orden" (og hvor i all verden sitter det???) 🤔 "- og hvor sitter releet? Hva ser jeg etter?"

- " Det skal sitte i nærheten av startmotoren. Følg kabelen på plusspolen..."

- Svarte f... Det går fire kabler fra plusspolen... 😆

- "Da kan det være problem med startmotoren. Prøv å slå på den me den hammer. Gammelt tjuvtriks for mekanikere..."

Jeg kravler ut å henter hammer, skiftenøkler, skrutrekkere og umbrakosett (som var helt unødvendig). Kryper nok en gang inn i motorrommet, og banker løs med hammer...

- "ANITAAAA! KAN DU STARTE MOTOREN IGJEN???" Nok en gang ett klikk.

- "Prøv å dreie på veivakselen, om den går rundt. Den skal være litt lettere på ett punkt, og da kan det være starteren klarer å starte motoren." 

Nok en gang ut av motorrommet, å hente den største skiftnøkkelen jeg har, og dreier på veivakselen. Den går fint rundt, og når vi nok en gang prøver å starte, så går den så vidt rundt før den stopper... 

Feilsøkingen fortsetter, og etterhvert har jeg demontert startmotor, sjekket at innslaget fungere som det skal, og startmotoren kan dreies rundt, smørt opp alt som kan smøres, og sprayet elektrospray på alle poler og kontaktpunkter. Skal jeg gjøre mer nå, så må de være å demontere startmotoren... 

Lufta går litt ut av meg, men nå er klokka 10 i Iluliset på Grønland, hvor Nick er i ferd med å våkne, så jeg ringer ham over messenger på Starlink, og går gjennom samme leksa en gang til. Dette gjør vi, dette skjer, "releet sier du??" 😅 "Men motoren går rundt".

Jeg får ganske raskt tilbakemelding om at han mener problemet er det elektriske, og vi blir enige om at jeg monterer startmotoren igjen, så ringer jeg tilbake.

Så sagt, så gjort, og når jeg nok en gang har Nick på facetime, så filmer jeg, mens Anita nok en gang starter motoren... (Nok av forstyrrelser når hun regner på eksamener med andre ord). Vi kommer fort frem til at det er et elektrisk problem, så neste på lista er mekaniker mandag morgen…

Men… Kanskje jeg skal sjekke de batteriene, bare for sikkerhets skyld… På med hodelykta, og opp med madrassen på senga vår, da batteriene ligger godt innunder den. Frem med multimeteret, så koble fra en kabel, og måle. Venstre batteri har spenning på 11,4V, og høyre på 13,4V. Da er det her feilen er, ett sted. Indikatoren på biltemabatteiet viser at det ikke må byttes, men lades, men det må da være en grunn til at det ene batteriet ikke lader? Mens vi fyrer i gang generatoren og lader batteriet, så fortsetter feilsøkingen, og til slutt finner vi ut at kabelen som seriekobler de to 12V batteriene for å lage 24V anlegg hadde brudd.

Mandag morgen var det ut i duskregnet på elsparkesykkelen å finne ny kabel. Jeg var først innom nærmeste bilverksted for å finne ut hvor jeg kunne kjøpe kabel, deretter innom en båtbutikk i sydenden av Kiel, som henviste meg til en forhandler av båtelektronikk i nordenden av Kiel. Når jeg endelig tok taxi til båten var det med 7% batteri i gjen på telefonen, og tomt batteri på elsparkesykkelen.

Anita var nettopp ferdig med ett møte, så vi la fra land, stilte oss i venteområdet, og kom oss inn i Kielkanalen. Derfra var det 3,5 fine timer til Rendsburg, hvor vi nå blir liggende en natt til, før vi fortsetter.

Etter en strabasiøs start på turen har det blitt tid for litt avslapping, og ett lite tannlegebesøk, men det skal Anita fortelle om litt senere...