På grunn!

Det finnes et kjent uttrykk blant båtfolk: 

Det finnes to typer kapteiner.  

Det er de som har gått på grunn - og de som skal gå på grunn.

Plan B har en av hver. 

En kaptein som har gått på grunn - og en som kommer til å gå på grunn

***     ***     ***     ***

Fredag kveld for en uke siden satt jeg på sofaen og slappet av med en kaffekopp når telefonen ringte.

"Kjære, jeg har gått på grunn, jeg". 

Jeg setter kaffen i halsen.

"Hva? På grnnn??!?" I løpet av et sekund iler tusen tanker gjennom hodet. Hvor alvorlig er det? Er han skadd? Er noen andre skadet? Sitter båten fast? Tar Plan B inn vann? Har hjemmet mitt det bra? 

"Det går bra, altså. Jeg kjørte meg bare litt fast i sandbunnen ved Orient Bay. Kom meg løs på egen hånd. Ikke noe skade på skuta. Det var bare litt grunnere i virkeligheten enn det som var markert på kartet. Det sto at det skulle være 3 meter, men det var det altså ikke".

Jeg hører meg selv puste lettet ut. Både skute og kaptein har det fint - heldigvis. Sammenstøtet hadde visst vært tydelig merkbart, og skuta hadde lent seg fremover i det den berørte bunnen. Men med myk sandbunn under, hadde det hele gått helt fint. 

Det ble allikevel et lite dykk ned for å kontrollere, bare sånn for sikkerhets skyld. Dykket skulle vise at alt sto bra til under vannoverflaten. Ikke noe skade, ikke noe rift av noe slag. Den eneste indikasjonen på at skuta hadde gått på grunn, var at det var renset for småskjell akkurat der skroget møtte bunnen. Og det å få bort litt skjell på skroget er jo fint det - uten at det dermed betyr at grunnstøting er den beste måten å rense skroget på.  

Det fine med det lille dykket, var at kapteinen dagen etter gikk igang med å skrape vekk småskjell og alger. Så da var det kanskje ikke så galt at kjølen fikk litt bakkekontakt da......🤪 

***     ***     ***     ***

Mens den ene kapteinen har kost seg i 30 varmegrader, og seilt rundt i turkisblått/grønt vann (og gått på grunn), har den andre kapteinen sittet i kalde Norge og jobbet lange dager. Og for å fylle tiden på kveldstid litt ekstra, har denne kapteinen kost seg med en aldri så liten eksamen: D5LA - Astronavigasjon.

Hvordan måler man solens høyde, og hvordan bruker man høyden til å beregne posisjon? Hvordan brukes en sekstant - og hva er grunnen til at tidevann oppstår ?

Det har vært flittig bruk av kalkulatoren, med beregning av tidevannshøyder og -tider, regning på påkommende posisjoner og beregning av solens høyder med indeksfeil og deklinasjon.

Mye matematikk med andre ord - og kalkulatoren har fått kjørt seg skikkelig. Tastene for cosinus, sinus og tangens - som jeg nok aldri har brukt tidligere - viser nå tegn til seriøs slitasje. Formlene for beregning av utvidet forandret bredde sitter som gravert inn i hjernebarken, og det å regne på forskjell i tidevannet mellom Dover og Folkstone har (nesten) blitt daglig rutine.

Nå er eksamen D5LA gjennomført og bestått, og undertegnede venter nå bare på å få utstedt sertifikatet. Det er fint å være fritidsskipper i norske farvann - men det å være skipper på alle de 7 verdenshav er jo tross alt  bedre.

Så Plan B har nå to kapteiner som kan styre skuta overalt på kloden. En som har gått på grunn - og en som helt sikkert kommer til å gå på grunn en vakker dag.

Jeg håper bare det blir lenge til - og at det skjer i myk sandbunn...