Oppdatering om de siste dagers tekniske utfordringer

Som vi skrev om i forrige artikkel, så har vi hatt litt utfordringer i motorrommet. 

Da vi skulle gå fra Larkollen 2 juni gjorde jeg noen små vedlikeholdsoppgaver, som å tømme sjøvannssila til hovedmotoren, så det var fri flyt av kjølevann til den. Etter å ha startet motoren, så sjekket jeg for en gangs skyld ikke at det kom kjølevann ut med eksosen da vi startet, siden det ble litt problemer ved heving av ankeret, og det tok oppmerksomheten. 

Som den solskinnsdagen det var, så tøffet vi sakte ut fra Larkollen etter et besøk hos en tidligere kollega, og gikk rolig mot Fredrikstad, som planlagt. Plutselig går alarmen på motoren. Vi har vært vant til at det har vært oljetrykksføleren som har gått, men nå var det for første gang alarm om høy temperatur på motoren. Vi stoppet umiddelbart motoren, og lot båten drive ned mot Rauerfjorden, mens jeg gikk ned i mottorrommet og sjekket sjøvannssila igjen. Etter å ha skrudd til lokket, og jeg var helt sikker på at det var tett, så prøvde vi å starte motoren igjen, for å se om den kjølte, men det var ingen forskjell. Da var neste alternativ impelleren. Noe vi ikke klarte å finne ombord, selv om vi har en "på ett lurt sted"... 

Vi heiste heller seil, og seilte til en egnet havn under tilnærmet perfekte forhold. Da vi kom frem til havna, så hadde vi bare 40 grader på motoren, og kunne nok startet den og kommet oss trygt i havn for egen maskin, men bestemte oss for å bruke Redningsselskapet, hvor vi jo har totalmedlemskap. De geleidet oss trygt de 50-100 meterne inn til Marnet marina.

Så var det i gang med å bytte sin første, sagnomsuste impeller. "Alle" jeg har snakket med har jo vært særs opptatt av impellere, så det var på tide... 😄 Først lokalisere impelleren da, og den fant vi via lesing av instruksjonsbøker og konferering via  FaceTime. Den befant seg på "baksiden" av motoren i forhold til tilgangen min. Hengende over motoren fikk jeg av de seks skruene til impelleren, som lå under et av rørene på baksiden av motoren, og det uten å miste noen skruer eller lokket. Ved hjelp av en tang fikk jeg impelleren ut, og kunne ta mål av den, for å forsøke å finne en tilsvarende. Heldigvis hadde de den på Seilbåtservice.

Neste morgen satt jeg meg i lettbåten og kjørte gjennom Fredrikstad og opp Glomma til Seilbåtservice, hentet ny impeller, og returnerte til båten. Så var det igang med å sette inn impelleren, og det var ingen lett oppgave.

Etter nøye instruksjoner om å sette impelleren inn med glyserin for at den skulle ha smøring inntil vannet kom inn i impellerhuset, så var det på med gummihansker, og smøre i vei med en hel pose med glyserin. Dette skulle bli en smal sak, men den gang ei... Det viste seg nærmest umulig å få impelleren hele veien inn, da enkelte av bladene spenner imot impellerhuset ved en innsnevring. Videre var det å prøve universalmiddelet Zalo, før jeg fikk tips av Njål, som jeg møtte dagen før, om å bruke strips. Så da var det første forsøk med to strips som holdt impellerbladene bøyd, og da gikk det nesten. I neste forsøk var det fire strips og enda mer bøy på bladene, og ved å føre inn impeller, og klippe én og én strips, så var endelig impelleren helt inne.

. 

Lokket på impellerhuset hadde jeg hatt med til Seilbåtservice, og etter å ha sett slitesporene i impelleren ga de meg tips om at jeg kunne fjerne maling fra utsiden av lokket, og pusse det, og små snu lokket inn mot impelleren, så ville det ikke slippe gjennom vann ved lokket. Det viste seg å fungere utmerket.

Det gikk da lett. Bare å prøvestarte motoren, så var vi klar for å komme oss til Seilbåtservice for resten av servicen. Så sagt, så gjort. Vi starter, sjekker impellerhuset, sjekker sjøvannsfilteret, sjekker kjølevannet på utsiden. Alt er bra. Vi tar også en siste sjekk inn serviceluka på motorrommet, og der renner det en liten elv av kjølevann fra vannlåsen... Hva f...

Av med motoren igjen, og til nærmere undersøkelser av vannlåsen. Det viser seg at ukjølt eksos har smeltet hull i vannlåsen, og det pipler ut når motoren går. Den ødelagte impelleren har nemlig ført til at eksosen gikk fra 80 til 600 grader.... Ny telefon til Nick (Svalbardkompis og båtkaptein på Skydancer, som for øyeblikket ligger på Grønland), som via videolink tar en titt på problemet, en prat med Tobias (en annen kompis, indistrimekaniker og svalbardmann fra Kirkenes) og prat med folka på Seilbåtservice. Vi kommer vi frem til at vi tetter hullet med Tec7, lar det tørke litt, og prøver igjen. Ved ny oppstart oppdager vi at det også lekker fra den andre siden av vannlåsen, som også har smeltet. Vi kommer frem til at lekkasjen ikke er for stor, og med ducttape tapes filler over hullene, og vi tar oss til Seilbåtservice for motor. Underveis er det jevnlig kontroll av skadene, og  tømming av kjølen ved hjelp av bilgepump hvert 10 minutt. Det går fint, og endelig er vi fremme ved første mål for jordomseilingen ca. Kl. 20.00.

På nettet finner jeg samme vannlås som jeg har, og attpåtil med 25% rabatt, så tidlig tirsdag kjører jeg til Vestfold og henter vannlåsen. Så er det å gå i gang med å installere den. Det ser da ut som en enkel oppgave. To 75mm muffer skal tres på to 75mm plastrør... Easy peasy... Etter å ha jobbet resten av kvelden med denne enkle oppgaven, og ved bruk av diverse "glidemidler", makt, banning, svette og utmattelse blir det nok en konferanse med Nick, som tipser om Zalo og varmepistol. Og sånn blir det, men ikke før en god natts søvn. Det er slutt på energien...

Så i dag (sen) morges, så var det i gang igjen. Zalo på røret, og varmepistol på muffa i 4-5 minutters tid, og begynne å jobbe med koblingen. Smått om sen får jeg muffa ned over plastrøret. Og kan endelig sette på slangeklemmene, og teste motoren. Det ser bra ut. Ingen eksoslukt i båten, og vannet går dit det skal. Da er vi fornøyd...

En aller siste inspeksjon viser en forhåpentligvis aller siste feil... Ledningene til Drainbox'en (som pumper dusj- og vaskevann ut av båten (Dusjen ligger under vannlinja, så vannet må pumpes ut elektrisk)) er revet fra hverandre, så en siste jobb blir å skjøte disse igjen, og så er vi endelig ferdig.

Anita, som har vært på jobb i dag, ligger nå å hviler ut, mens vi venter på at vinden skal løye fra de 30 knopene den nå har. Det er i gang, og skal fortsette å løye utover kvelden. Så er planen å gå mot neste hovedmål, Hunnebostrand. Om det blir Skjærhalden, Koster eller noe annet sted i kveld vet vi ikke, men en liten seiltur blir det.

Stay tuned... 😄

Jan Fredrik