Mens vi venter på redningsskøyta.....

Ja, ja - vi kom nesten til Fredrikstad på dag 2. Ikke så verst bare det. Og vi klarte å seile nesten helt inn i havn, vi trengte bare bittelitt hjelp med å få skuta inn til brygga. Så da teller det nesten ikke at vi måtte ha assistanse i det hele tatt. 

Du lurer kanskje bittelitt på hva som har skjedd?

Vel, vi våknet opp forholdsvis tidlig en søndag morgen og nøt en fin sommerdag på svai ved Larkollen. Sen frokost, morgenbad og alt det der som hører til. Vi rakk også et besøk ombord på en annen båt før vi lusket avgårde. Det var nemlig en kollega av Jan Fredrik som var ute på tur med familien sin på nøyaktig samme sted som oss. Og da må man jo bare ro over for å si hei. 

Etter en kort prat med "naboen", var det på tide å trekke opp ankeret ⚓. Det vil si - jeg forsøkte å trekke det opp. Etter kort tid bare stoppet hele greia - og rikket seg verken oppover eller nedover. Jeg ga opp, og valgte å gå inn i styrhuset og ta styringa. Tross alt mye morsommere også, og mindre strevsomt. Og er man kaptein, så er man kaptein - og da er det bak roret man står. 

Siden jeg valgte den enkleste måten når det gjaldt ankeret, tenkte jeg at det var greit å ta min skjerv i byssa. Og mens jeg tok oppvasken, kom det en liten eim av eksos. Ikke helt normalt - så jeg rapporterte opp i styrhuset. Og akkurat da jeg hadde fullført setningen, gikk alarmen. 

Ingen kjøling på motoren😱. 

Ja, ja - hva gjør man vel da? Ikke stort annet å gjøre enn å skru av motoren og forsøke å finne ut av hva som er galt.... Alle hypoteser ledet mot at impelleren var gåen. Vi hadde jo hatt en tanke om å skifte den, bare ikke kommet så langt ennå.... 

Men ok - Plan B driver langsomt fremover (og fulgte faktisk rett kurs!), mens mannskapet ombord febrilsk leter etter reserve-impelleren. For det skal være en ombord - på ett eller annet lurt sted.... 

På ett eller annet tidspunkt var det bare å innse at den impelleren var en godt skjult historie, og det eneste å gjøre var å komme seg i havn. Og heldigvis er det mer enn én motor ombord - nemlig 4 "kluter". Så seil ble heist, og kursen satt videre mot nærmeste havn.

Hvor vanskelig kan det vel være å finne en sånn en?

Da vi nærmet oss en trygg havn, fikk vi hjelp av noen kjekke karer fra redningsskøyta som ga oss det bittelille puffet inn mot kaia vi trengte 🥰.

Dette har vi vært med på før...

Vi kom oss kanskje ikke helt dit vi hadde tenkt oss i går - men det gikk jo bra for det!