For fulle blålys!
"Jeg husker ingenting. Jeg vet ikke hvor jeg er. Jeg husker ingenting utenfor dette rommet ".
Sånn startet dagen. Med en mann som ikke husket noen ting, og som var desorientert. Hvor er vi? Hvordan kom vi hit? Hvem er med oss ombord? Jeg kjente det knøt seg i magen. At han glemmer småting i hverdagen er en ting - men det å ikke huske hvor vi er, det er ikke akkurat hverdagskost. På tide å ringe nødnummeret - og å holde hodet kaldt.
Men vi er i Ceuta, Afrika. Heldigvis spansk område - men hva er nødnummeret her? Og hvor mange snakker engelsk i den andre enden av linja? Ingen. Jeg forsøkte etter beste evne å forklare, men kommunikasjonen stoppet helt opp. Så da ble det å lete etter noen på kaia som kanskje kunne hjelpe. Jeg fant en hyggelig renholdsarbeider. Han snakket heller ikke engelsk - men med Google Translate fikk jeg formidlet mitt budskap. Så ambulanse kom - og ikke bare én, men to. Pluss en utrykningsbil. Ambulansepersonalet kunne i første omgamg konstatere et skyhøyt blodtrykk - så det ble en sprøyte med blodtrykkssenkende og rett til sykehuset for fulle blålys.
På akutten ble det full gjennomgang: sjekk av blodtrykk, blodprøve, EKG, CT, enda en sjekk av blodtrykk, ny blodprøve. Og venting mellom slagene, selvsagt. Det gikk noen timer på sykehuset - men heldigvis gikk det bra: ingen hjerneblødning, slag eller noe annet - kun litt høyt blodtrykk. Hukommelsen kom tilbake i takt med at blodtrykket gikk ned. Og kapteinen kjente seg klar på å seile videre - selv om jeg ikke var helt enig i det....
Etter å ha blitt sjekket ut og klarert, fikk vi en lang gåtur fra sykehuset til båten i strålende og stekende sol. Vi fikk sett Ceuta fra alle sine sider: fra de fattigste områdene, der søppel fløt utover, til fine strender med glassklart vann. Vi fikk se falleferdige rønner og gamle boligblokker, militære festningsverk og flotte fontener. Jordtråkkede stier og brede avenyer.
Det ble en liten svingom innom et apotek for å hente medisin - og etter å ha handlet piller for seks måneder - til den nette sum av kun 5,75 euro (!), kunne vi vende tilbake til båten.
Tilbake i båten ventet matros Martin, som mønstret på dagen før i Gibraltar. Og etter en veldig kort diskusjon, der det ble 2 mot 1, ble det bestemt at avreise ble utsatt til mandag morgen. Kanskje like greit, siden kapteinen måtte ta seg en dupp mens middagen ble forberedt.... Det tok nok litt på dette her.....🤪
Sjokkopplevelse må det ha vært ! Godt dere fikk hjelp ! Håper inderlig blodtfykket blir stabilt med medisinene han fikk ! Ikke lurt å utfordre skjebnen for mye. Vi kan litt om det her ( onkel i 2001 ....). Vi ønsker dere alt godt i fortsettelsen ! 🥰💕💕 PS. Nødnr er 112 i Spania og mange andre land, ikke 113 som i Norge. - Ha et fint opphold på Gran Canaria ! 😊🇪🇦⛵️⚓️
Ja, godt det ikke var mer alvorlig enn som så. Og med medisiner skal nok alt bli bra, tenker jeg. Kursen var i utgangspunktet satt mot Marokko - men nå blir det Lanzarote i stedet, så Gran Canaria. Blir fint å komme ut til øyene !
Så godt at det gikk bra til slutt. Pass godt på han, Anita💕
Veldig glad alt ordnet seg. Jeg skal passe så godt på som jeg bare kan!
Lykke til videre. Håper ikke det blir bruk for nødnummer på lenge ! Anne Helene
Satser på at vi er ferdig med alt som heter nødnumre nå, ja!