"Det er j..vlig mye vann her nede!..."

Etter et par dager i Gibraltar forlot Plan B den fine Ocean Marina, dekket i et tynt lag med sand fra Sahara. Ikke snakk om å bruke penger på å spyle båten i havna (som forøvrig er første sted vi har opplevd å måtte betale for vann), her var det å komme seg avgårde. Spyle båt kan man gjøre i neste havn. Og med den flaksen vi har, kommer det vel mer sand på dekk før vi ser neste havn. 

Uten ekstra mannskap ombord, og kun to kapteiner, ble det lagt opp til kortere etapper, og mer løselig kurs. Litt på måfå ble kursen satt nordover, i retning Marbella. 

Og så var det naturligvis tid for noe uforutsett - igjen....

- "Anita, det er j&%!vlig mye vann her nede!" 

Gulvet i byssa var dekket av vann. Ja, ikke SÅ mye da - men nok vann til at det faktisk rant litt frem og tilbake i takt med bølgeskvulpet. Heldigvis er det høye dørkarmer på hver side, så vannet rant ikke noe annet sted enn akkurat inne i byssa. 

En kjapp titt under vasken viste en vannståle som sto rett ut. Og da var 1000-kronerspørsmålet: Er det ferskvann eller saltvann? Eller sagt på annen måte: kommer det fra utsiden eller innsiden? Skroggjennomføringen ble stengt av - men det hadde null effekt. Å skru av vanntrykket derimot, stoppet vannet. Nærmere inspeksjon viste at det bare var en slangeklemme under vasken som hadde løsnet - så det vannet vi nettopp hadde fylt på tankene, fosset rett ut i byssa. 

Jaja - da er det bare å kjøre pumpe en liten stund da, og tømme brønnen, og så ligge langflat på gulvet og tørke. Gulvet som hadde vært rent da vi dro fra Gibraltar, ble om mulig enda renere. Og etter at en handy kaptein skred til verket og strammet på slangeklemme, kunne skuta flyte videre. Ingen skade skjedd - heldigvis. 

Etter omtrentlig fire timers seilas ble ankeret kastet utenfor Estepona, og vi gjorde et forsøk på livet på svai. Det skulle vise seg å være helt håpløst - bølger og vind kastet skuta frem og tilbake. Ikke snakk om at noen kunne få sove i slikt vær.

Vi hentet fram radioen og ropte opp havna for å høre om de hadde plass til en aldri så liten 17 meter liten båt. Engelskkunnskapene var det sparsomt med, så det ble mye frem og tilbake. Men med Google translate og høytopplesning fikk vi i allefall formidlet vår beskjed. Utfordringen var jo bare at svaret vi fikk tilbake, var på et rasende hurtig spansk som verken vi eller Google forsto.... Men til syvende og sist kom vi da oss inn og fikk fortøyd. Fin havn, selv om den var veldig dyr.

Men det ble en strålende flott engelsk frokost dagen etter! 😍🍳🥓🍞🍅

Etter å ha gitt Plan B en dusj og litt spa-behandling i Estepona, gikk ferden videre i stekende hett vær - noe som medførte flere badestopp underveis. Vi fant oss til slutt en fin strand og rodde inn, og folk glante som de pleier når vi kommer roende. Ikke akkurat så mange som ankommer stranda sjøveien.... 😂

Etter et par timer med bading og soling gikk ferden videre. Ankeret ble til slutt kastet utenfor Fuengirola, etter en seilas på ca. 5,5 timer. Denne gangen var det roligere - men gjennom natten var dønningene tilbake. Plan B vaiet kraftig fra side til side, og tallerkner, flasker, bestikk, og alt av løsøre klirret og dirret...

Og jeg som trodde Middelhavet var perfekt for å leve på svai! Skinnerbukta - I miss you!