Reisen til julestjernen og Santo Antao

Mytteri ombord! Mannskapet har tatt kontroll over bloggen! Nina og Claus forteller om sin dag på øya Santo Antao på Kapp Verde.

Etter noen dager i land på Mindelo, meldte opplevelsestrangen seg for å utforske mer, spesielt øya vi ble tipset om, og som vi kunne skimte i horisonten; Santo Antao. Øya er en av de mest spektakulære naturfenomenene som finnes - og et must å få med seg! Egentlig ville hele gjengen avgårde på en heldagsutflukt. Men Captain JF. og Gaute valgte å prioritere båten og forberedelser til den store overfarten som nærmet seg. A. måtte jobbe, B. Valgte isteden å benytte sjansen til spearfishing med kompisene til våre dykkeinstruktører, så da ble det C. – og meg. Her kommer noen linjer fra vår utflukt.

Etter nok en sen, festlig og fuktig natt, var det nok litt ambisiøst med avreise klokken 6:15, men vi rakk ferga – uten at C. sin pulsklokke fikk kortslutning, bare nesten... Undertegnede og C.´s morgenrytme viste seg å ikke være helt koordinert, og stress-mode innstillingen svært ulik, dvs hvilepuls vs høypuls. Men jeg fikk også opp pulsen med en powerwalk, da jeg ble gjort oppmerksom på at oppmøtetidspunktet ikke var på marinaen, men fergeleiet.

Vel ombord fant vi rytmen, med rolige bølger og hvilepuls og et vakkert skue med soloppgang og øya i sikte.
Vel fremme ble vi møtt av vår guide, og vi var klare for å oppdage øya. Det er hovedsakelig to måter å oppleve denne store vakre øya. Å kjøre rundt og se mest mulig, eller det som tiltrekker de fleste: hikingturer. Vi fikk høre at vi måtte velge. Det ble til at vi ønsket å se mest mulig av øya, men at guiden likevel la opp til noen stopp vi kunne gå litt for oss selv (og plukke oss opp)- og det var topp! Det finnes tusenvis av ulike turruter å velge mellom, alt fra dagsturer til tidagersturer. Med stopp overnatter man hos lokale familier i deres private hjem underveis. Det får bli neste gang, for øya er et sted vi begge ønsker å reise tilbake til.

Så litt mer om øya Santo Antao... Øyas landskap er et fascinerende naturfenomen. Vi kjørte gjennom store områder med tørt månelignende stenlandskap. Og fikk høre om perioder på 5-6 år uten regn. Så åpenbarte det seg grønne frodige regnskap, og temperaturen sank fra over 30 til ca. 18. Vi ble fortalt at det var så frodig i fjelldalene grunnet kondens og fuktighet fra skylaget som lå som et teppe over oss. En deilig avkjølende pause fikk vi også i en oase av en liten sjarmerende bar, midt i en sukker- og bananplantasje. Der fikk vi hver vår sugarcane- drink, beste drikken undertegnede har smakt! Vi var omgitt av bananklaser fra 11 typer banansorter og de hvite sukkerrør-plantene. Det var et av flere høydepunkt!

Andre høydepunkt, var å skue utover på høydetoppene med fantastisk utsikt med nesten 1000 meter bratt ned på alle kanter. Med plantasjer i ulike etasjer i terrenget, og små søte hus her og der. Vakre fargerike blomster fikk vi se mye av. Blant annet gule og røde aloe vera-blomster, hibiskus – og gleden var stor da vi oppdaget julestjernen!  Vi besøkte også flere små, hyggelige landsbyer, med fargerike hus i portugisisk kolonistil. Vi likte best den lille fiskelandsbyen Pontos og den lille byen Paul.

Øya minner litt om en blanding av landskapet på Madeira og Sør-Afrika, og lokalbefolkningen var utrolig hyggelig og gjestfri overalt. NB! Det er et utfordrende terreng, så dansken fikk seg noen strabasiøse fall på smale og krevende stier. Han skled rett på baken i et litt for bratt terreng i nedoverbakke. En gang elegant, rett og helt ned i spagaten. Uansett hvor fjellvant du er, gjelder det å være riktig skodd i dette terrenget... 

Claus ønsker tilføye at vi også besøkte et schnæaaps- destilleri.. hvor vi fikk smaksprøver av grohe (som de kaller det lokalt), fremstilt av sugar cane som stedet er omgitt av.  Etter en dag med bonding og noen smaksprøver ble vi tatt for å være «husband og wife» . Selv om Claus foretrekker dansk snaps, klarte han ikke å la være å falle for fristelsen å kjøpe med seg to flasker med passion - en flaske (m/ sweet passion fruit grohe) til resten av crewet og en til å ha med seg hjem til kona.

Etter en fin dag med opplevelser, satt vi fornøyde på ferga med hvilepuls i solnedgangen på vei tilbake til Sao Vicente i horisonten. Et besøk til Santo Antao anbefales!