Livet på verftet

Det er 31. mai, og Plan B ligger og dupper i bukta i verftsbyen Chaguaramas, Trinidad. Klokken er 09:44, og det er varmt. Heldigvis er det et lite drag med vind, så det er levelig å oppholde seg på soldekk under solseilet – i allefall akkurat nå. Frokosten er kaffe og peanøtter. Kanskje ikke den sunneste frokosten – men det er lørdag tross alt, og lat morgen.   

Rundt oss ligger det flere båter på anker, som venter på å bli tatt opp på ett av de mange verftene rundt oss. For her er det bare det – verft på alle kanter. Coral Cove, Power Boats og Peaks - og noen flere - ligger som perler på en snor bortover bukta.

Hit kommer båtfolket fra alle deler av verden og løfter opp båtene sine. Noen setter dem på land for oppbevaring i noen måneder, før de kommer tilbake igjen i oktober eller november for å seile videre i Karibien når orkansesongen er over. Andre skal bare ha en runde med vedlikehold før turen går videre, og da gjerne i retning Colombia, Panama og videre mot Stillehavet.

Vi skulle i utgangspunktet bare slippe av mannskap, men har nå klart å få en avtale om å løfte skuta ut av vannet for å skrape og bunnstoffe og gjennomføre litt vedlikehold. Det er nok på tide, for etter ett år på reise, vokser det godt under vannlinja. Vi er imidlertid litt usikre på om løftet vil bli på mandag, fordi liften som skal løfte vår 20 tonn lette skute, er midlertidig er ute av drift. Karene på verftet har byttet dekk, og jobber nå på motoren for å få alt på plass. Men vi er fortsatt i Karibien og på «island time» - så ting kan fort ta litt tid. Det er altså godt mulig at mandag blir til tirsdag eller onsdag. Vi har det uansett ikke så travelt – sånn rent bortsett fra vi kun har mulighet til å stå på land i maks 14 dager, da andre båter skal overta plassen. Det ordner seg nok. 

Og skulle det bli vanskelig, får vi heller ta en plan b og gjennomføre vedlikeholdet et annet sted.   

Verftene - og jungelen rett i bakgrunnen

Fra vårt lille soldekk har vi også utsikt til en aldri så liten oljeplattform (!) og mange store lasteskip. Rett foran oss ligger nå serviceskipet Normand Tonjer fra Skudeneshavn til kai. På land på verftene har vi så langt funnet både Sonja og Hakuna Matata fra Oslo og Arubian Princess fra Langesund. Mannskapet på disse skutene har reist hjem, så de møter vi nok ikke. Men Seafinn fra Stavanger er her med sitt norsk/svenske mannskap. Vi møtte dem i Bequia for noen uker siden, og de ligger nå i vannet ved Coral Cove og venter på å bli løftet opp til uken. Hyggelige mennesker, som skal tilbringe en del tid her mens de utfører ganske så omfattende utbedringer. Det er utrolig godt å ha noen man kan snakke norsk med, utveksle erfaringer med og tilbringe hyggelige ettermiddager og kvelder med!  

Utsikten vår

Livet i denne verftsbyen er for øvrig en helt egen, spesiell hverdag. Fokuset her er naturligvis på båter av ulike typer, lengder, former og farger, men ser man litt nøyere etter, ser man fort at det er et eget lite samfunn her. Hvert av verftene er gjerdet inn, og har sikkerhetsvakter både mot hovedveien og mot sjøsiden, men det er fritt fram for oss å bevege oss imellom. 

På hvert av verftene finnes det ett eller flere spisesteder, en liten butikk der det går an å få kjøpt det viktigste av matvarer og husholdningsartikler, og så er det naturligvis servicebygg med dusjer, toaletter, vaskemaskiner og andre nødvendigheter. Og båtbutikker, naturligvis. Alle primærbehovene for en seiler er med andre ord dekket....

Her inne på land bor det folk rundt omkring i båtene mens de utfører vedlikehold. På dagtid ser man ikke så mange, da de fleste er travelt opptatt med sitt, men på kvelden dukker de opp. På The Wheelhouse, Caffe del Mare, eller på torsdagsbarbequen ved Rotishop. Eller på puben i Coral Cove. Praten går livlig, og latteren sitter løst. Alle har sin historie å fortelle og sine erfaringer å dele. Ulike reiseruter, både gjennomførte og planlagte. 

Torsdag og barbeque på Rotishop 

God stemning på puben i Coral Cove

Og her snakkes det alle mulige språk. Plutselig oppdager vi at han som snakker helt perfekt australsk engelsk, faktisk er en svenske fra Norrköping. Ikke bare ser han ut som Paul Hogan fra Crocodile Dundee, med sitt blonde hår, spede kroppsbygning og den australske aksenten, men han er også kjapp med å trekke frem den 20 centimeter lange lommekniven for å sprette korken av ølflaska, og har tydeligvis kreative løsninger på det meste. Etter 38 år "down under" fremstår han som en mann som fint kan klare seg i bushen på egen hånd, og han kunne ha sklidd rett inn i rollen som krokodillemannen Mick Dundee. 

Han har til og med samme type hatt - bortsett fra at han mangler krokodilletennene på bremmen. 

"Crocodile Dundee" på vei hjem etter kaffebesøk på Plan B

På Whatsapp er det heftig aktivitet i gruppen Trinidad Cruisers, og det organiseres turer til Port of Spain for å handle, til stranda på andre siden av øya for å se på havlærskilpaddene, eller rundturer for å smake på Trinidads spesialiteter. I kveld er det movie night for de som ønsker å slappe av med film og spise popcorn. Folk stiller spørsmål og ber om råd og hjelp til å fikse ting, eller avtaler å møtes for en kaffe.

Og hver dag klokken 08.00 er det morgenradio på kanal 68, med værmelding og informasjon om hva som skjer. 

Det hele minner egentlig litt om sangen «danske i campingvogn» til Øystein Sunde:

En hadde verktøy og strømaggregater
En annen kom med publikum til Telemark teater
En hadde tre tonn Kong Haakon fra Freia
En annen kom med melk i fra Skomperud på Heia
Det var møbler og
Hermetikk og anleggsmaskiner
Fersk fisk og frossen fisk og campinglatriner
Og før sola steg uten mast mot sky
Var det anlagt en liten by..