Vårt eventyr

Können Sie mir helfen, bitte?

Können Sie mir helfen, bitte?

Ut på tur, aldri sur er det noe som heter. Eller sagt på en annen måte: Det er alltid noen som har det mer dritt enn deg selv, så her er det bare å ta det som kommer med et smil. Det får være utgangspunktet for å ikke grave seg ned i tide og utide. Nå er det heldigvis ikke noe særlig å grave seg ned i vann 💦heller da, så det prøver vi å unngå. Og det å begrave seg i bekymringer er det liten vits i - her er det bare å holde seg fast. 


Og holde seg fast, ja - det har vi gjort! Her har det vært bølgeskvulp og møter og kurs hånd i hånd den siste tiden. For å holde meg stabil i skjermbildet på Teams har jeg sittet i senga (som jeg forøvrig tror er det mest stabile stedet på båten for slike formål), og holdt meg fast i sengekarmen med den ene armen. Jeg tror ikke folket der på skjermen har sett at jeg har drevet styrketrening samtidig som jeg har snakket om timeplaner, interaktive kurs, elevadministrasjon, opplæringsplaner, løsningsbeskrivelser og annet. Men god trening i både balanse og styrke har det vært. Litt muskelsmerter når dagen er over, selvsagt - men litt god trening skal man vel kjenne på kroppen?


Kurs fra sengekanten. Bildet ble tat
Kurs fra sengekanten. Bildet ble akkurat i et rolig øyeblikk.... Men hånda var stadig på sengekanten....


Og kroppen har jo fått noen småpauser underveis - når Plan B ikke har villet være helt med på leken. Når impellere har røket, vannlåser har rent over og batterier har vært flate på grunn av ødelagt kabel - vel, da har iallefall mine batterier fått lade til maks. Så de tekniske utfordringene har vært en liten pause for meg (og jobb for kapteinen.... 😂🤪) - og sånt må man jo iallefall ta med et smil!


En liten hvilepause....
En liten hvilepause.... og nesten sydenstemning!


Men når man er på tur, og tannkjøttet plutselig blir betent, og det nærmeste man finner en form for befolkning er små tettsteder på rundt 100 mennesker uten noe særlig lokal helsetjeneste å snakke om - vel, da er det ikke alltid like lett å smile. Eller spise. Og når det da i tillegg blir en ekstra dag til kai før man kommer seg videre, og til noe som kan ligne på et tannlegekontor - vel, da settes tålmodigheten bittelitt på prøve. Men det meste har jo en trendens til å ordne seg.... 


Fin solnedgang over Rendsburg. Hadde et ikke vært for denne tannlegetimen, hadde vi gått glipp av dette.... Så SMIL! 
Fin solnedgang over Rendsburg. Hadde et ikke vært for denne tannlegetimen, hadde vi gått glipp av dette.... Så SMIL! 


Det å skulle oppsøke tannlege i Tyskland er forresten en aldri så liten opplevelse i seg selv, og verdt å ta med seg. Jeg tenkte det kunne være lurt å prøve å ringe i forkant for å melde min ankomst før jeg faktisk ankom byen. Så med dårlig tysk på repertoaret forsøkte jeg å ringe et tannlegekontor, og startet med at: "Jeg snakker svært lite tysk, men forsøker allikevel - håper De kan hjelpe meg". Jeg sa (eller forsøkte iallefall å si) at jeg hadde behov for en akutt-time på grunn av infeksjon - og fikk et svar tilbake på et rasende tempo. Da jeg spurte om damen kunne gjenta, litt langsommere, ble det helt tyst - og så ble det santalen brutt. Og det til tross for at jeg  husket både høflig form og "bitte" og alle greier. Vel, vel - det var det med å ta det med et smil, da....


Det lille torget i byen - før det andre, litt større torget....
Det lille torget i byen - før det andre, litt større torget....


Det neste ble da å forsøke seg på en digital bestilling ved et annet tannlegekontor. Jeg ble litt tvilende til at systemet fungerte da jeg så at det var veldig mange ledige timer for påfølgende dag - men forsøkte allikevel, og troppet opp til tidspunkt for bestilt tid. Min erfaring er at slike digitale løsninger ikke alltid fungerer i utlandet - mange leger og tannleger er koblet opp mot et sånt system, men det bruker de ikke... noe jeg hadde jeg rett i.Da jeg ankom, var svaret at: "Nei, det systemet bruker vi ikke". Men da jeg fikk forklart - via en veldig hyggelig annen pasient som snakket godt engelsk - at jeg hadde en betennelse, var de ikke sene med å gi meg skjemaer å fylle ut, og be meg vente på venterommet. 


Her er det vel bare å krysse i vei - litt sånn som på tippeku
Her er det vel bare å krysse i vei - litt sånn som på tippekupongen, ikke sant?....🤪


Og med tysk effektivitet tok det ikke lang tid før jeg kom inn til behandling. Med min dårlige tysk og tannlegens stotrende engelsk ble det en litt komisk samtale - men vi klarte da på sett og vis å kommunisere. Og behandling ble det. Ikke gjorde det vondt, heller - iallefall ikke den første konsultasjonen. Det skulle bli verre dagen etter....


Men etter to dager utstyrt med antibiotika, myk tannbørste og tannkrem, munnskyllevann og mellomromsbørster fra tannlege og apotek, ser ting til å stabilisere seg noe. Og en fordel med et litt lengre stopp er jo at man faktisk får sett litt av byen da. Det skal man iallefall ikke kimse av 😀


Med ont skal ont fordrives - eller no´sånt...
Med vondt skal vondt fordrives - eller no´sånt...


Og med smertestillende både i kremform og i flytende form 😊🍺, skal nok snart smilet komme på plass igjen.... Og på vei ned den rolige "svanesjøen" (også kalt Kielkanalen), er det bare å spørre seg selv hva den neste lille "fartsdumpa" vil bli...  

comments

Leave a reply