Hverdagsliv ombord

Vi har kommet til september, og det har allerede gått litt over to uker siden siste matros mønstret av. Den midlertidige badestigen som siste matros så flittig brukte underveis, har nå blitt levert tilbake til skutas admiral, og mannskapet ombord er nå redusert til to - i allefall for en stund. Ankeret er kastet, og Plan B har svaiet i takt med bølgene i solskinnet. 

Livet ombord har gått over fra å være ferie med seiling, fest og moro, til hverdag med jobb, matlaging, oppvask og litt vedlikehold. Det har selvfølgelig blitt litt tid til strandliv også, selv om den ene halvparten av mannskapet må gjennomføre sine arbeidstimer før standhugg blir aktuelt - mens andre kan kose seg med turer med jolle og kano frem og tilbake mellom strand, havn og skute. Det er altså noen som lever livets glade dager i litt større grad enn andre.... 🤣

Selv om det fortsatt er varmt i været og sol på dagtid, merkes det at høsten er i anmarsj. Kvelden og natta er faktisk ganske kjølige, og det vurderes daglig om dyna snart må hentes frem fra sitt skjulested. Til morgenkaffen er sokker og tykk morgenkåpe et must - men heldigvis stiger temperaturen raskt, og etter at første kaffekopp er inntatt, er det stort sett klart for sommer og lette antrekk igjen. Bikini på hjemmekontor er slett ikke så verst, når det kommer til stykket - og når kollegaene i Haugesund melder om høst, regn og langermede gensere og jakker i kontorlandskapet, føler man seg absolutt ganske så priviligert❤️.

Livet på anker er ikke bare helt stille og rolig - livet 360 grader rundt oss har vært ganske så livat. Her er det seilbåter og motorbåter på alle kanter, samt ribber og vannskutere. En del går litt vel nærme oss, i litt vel høy fart, og skaper en del bølger - så her må det stadig settes sjøbein for å holde balansen. 

Men på de fineste dagene har det bare vært helt stille, med glassklart vann, sol og varme. Og når måkene samles ved skutesiden, svalene samles på rekka, og et par svømmere tar seg en runde eller to rundt båten (og hilser høflig på sin vei!), da er alt bare ganske så perfekt.... 

De siste to ukene har altså Plan B ligget på anker, med unntak av noen få dager i havn. Været kan fort snu - og en lørdag var det plutselig så store bølger at eneste mulighet var å trekke inn i havn. Så etter å ha fått ankeret opp i skikkelig rufsevær, ble det en tur inn i havna i Agde. Og et par dager i land, med mulighet for lange varme dusjer i dusjanlegget, påfyll av vann, tilgang på elektrisitet, og mulighet for storhandel av mat gjør alltid godt. Spesielt når det er dårlig vær, med regn, lyn og torden - da kjennes det ekstra trygt og godt å godt å ligge fortøyd mellom andre båter. 

Et besøk i havn betyr også jakt på "godtebutikker" (altså båtbutikker 😂), og mulige steder man kan få hjelp til reparasjoner. Skadene fra Guernsey er fortsatt ikke fikset, så tiden her på den franske kysten brukes nå til å finne både materialer og håndverkere som kan bistå med å reparere daviter og badetrapp - og kanskje også hjelpe oss med watermaker som vi må få til å fungere. Alltid noe å gjøre med båt, altså....

Og siden vi er i Frankrike, og engelskkunnskapene til franskmenn ofte er noe reduserte, og kapteinens franskkunnskaper er ikke tilstedeværende, kan vel de fleste gjette seg frem til hvem det er som må ta jobben med å kontakte håndverkere og selgere og late som om hun vet hva hun prater om.... En ting er å snakke fransk - men å snakke som en fransk sjømann - vel, det er noe annet. Men ordforrådet utvides nå dag for dag, og de maritime ord og uttrykk begynner nå etterhvert å sitte: 

Je mets le cap vers le sud, je hisse les voiles sous le vent, et je prends le large.... Et finalement, je jete l´ancre..... ⚓️