Full storm!
Livet i Kardemomme by var stille en stund. Så kom vinden.
Mandag kveld merket vi at båten begynte å bevege seg litt. Ikke så veldig mye til å begynne med - bare små, forsiktige bevegelser fra side til side. Nede i båten merket vi ikke så fryktelig mye, men en liten tur på dekk førte til at både langbukse og tykk genser ble funnet frem - for første gang på veldig lenge.
Men litt vind er jo i utgangspunktet ikke en stor sak for de som bor på båt - det er jo bare litt motor det. Og et hjelpemiddel for å tørke nyvaskede klær. Men når klærne henger vannrett på snora, da begynner det å bli litt vel mye. Så klærne ble plukket ned, og hengt opp i stua i stedet.
Godt med gode klyper!
Takvinduet i styrhuset som selvfølgelig akkurat denne dagen hadde blitt plukket ned for litt vedlikehold, måtte midlertidig dekkes over med plast. Og det er kke den enkleste oppgaven å sitte på taket, med to plastsekker og litt gaffateip, og kjenne vinden dra tak både i plast og teipbiter og klistre alt sammen til en stor klump, men også i den stakkaren (altså meg) som forsøker å få det hele til å sitte fast sånn nogenlunde. Men det gikk nå på et vis. Heldigvis ble operasjonen utført mens det fortsatt var bare 15-20 knop eller noe sånt.
Det skulle bli verre.
Takvindu demontert...
Litt gammelt treverk som trenger litt stell..
Utover kvelden tok vinden seg opp. Apparatene i styrhuset ble slått på for å kunne følge med på vinden. 20 knop, 30 knop, 35 knop, 40 knop - vindmåleren viste stadig økning. Og i kastene var det så mye som opp til 50 knop. Det hele kjentes ganske så ubehagelig ut.
Et gjennomsnitt på 34,1 knop - med nærmere 50 i kastene. Det merkes!
Vinden slo inn fra babord side, og dyttet oss mot styrbord. Vi lå skrått inn mot kaikanten, så ekstra fendere måtte på plass på den ene siden, og ekstra tau på den andre for å holde oss på plass. Båten beveget seg stadig mer fra side til side, og lå på skrå. Skulle nesten tro vi var ute på en seiltur.
Sjøsprøyten slo over moloen, og bølgene sto hvite innover i havnebassenget. Det regnet ikke ovenfra, men nedenfra. Etter fem minutter på dekk var brilleglassene mine dekket av saltvann.
Kvelden ble tilbrakt i styrhuset, for å kunne følge med på instrumentpaneler og fortøyningstau. Vi forsøkte å få med oss nyhetene - men med vinden som hylte utenfor, var det vanskelig å høre hva som ble sagt. Nyheter med teksting fikk vi imidlertid med oss....
Det å vite at dynamoen var demontert mens uværet pågikk ga en aldri så liten uggen magefølelse. For uten dynamo, ingen mulighet til å starte opp motor dersom en moring eller fortøyningstau skulle ryke. Jeg krysset fingrene i det stille og ba en bønn til værgudene....
Rundt klokken 23.30 på natta var vinden nede i ca. 20 knop, og vi våget oss i seng. Det var meldt forholdsvis rolig resten av natta, så det var på tide å få seg noen timer søvn. Undertegnede våknet imidlertid kl. 04.30 av at båten på nytt lå på skrå, og at vinden hylte der ute. Så på med morgenkåpe, og en rask titt oppe på dekk for å sjekke forholdene. Det så greit ut etter forholdene, så det ble å returnere til senga for et par timer søvn....
Tirsdag morgen våknet vi til rolig sjø og fint vær - som om det voldsomme været ikke hadde eksistert.
Og nå - mens jeg skriver dette, suser vinden forbi oss igjen. Vinden er nok en gang oppe i over 40 knop, og bølgene slår inn mot skutesiden. Men med ny dynamo på plass og fortøyninger som har blitt kontrollert og justert gjennom dagen, kjennes det mye tryggere enn mandag kveld.
Og mens Plan B vugger inne i havnebassenget, går livet videre ombord. Maten er laget og spist, oppvasken tatt - og kapteinen har fått skiftet blandebatteri på badet. Joda - livet er ikke så aller verst....
Litt rørleggerarbeid på en onsdagskveld....
kommentarer