Caribbean life: BVI - del 1

Det er en stund siden siste innlegg - men det betyr ikke at Plan B har gått ned eller mannskapet har mønstret av. Ombord på har livet gått sin litt hektiske gang - med jobb, seiling og gode opplevelser. Og noen litt mindre gode opplevelser, da - akkurat slik vi er vant til ombord på denne skuta. Og selvfølgelig har det vært en hel masse nye bekjentskaper underveis. 

Det siste innlegget handlet om da stakkars lille Plan C ble punktert - men skaden er nå reparert, og den lille jolla koser seg nå på vannet, selv om det fortsatt lekker litt luft. Pumpe ligger derfor alltid klar i bunnen av jolla, og er flittig i bruk før  hver tur. Det foreligger noen seriøse planer om å lappe litt bedre - men det er altså foreløpig bare en plan. Siden vi ikke vet helt når det vil skje, er det altså en Plan X. 

Plan B har nå kommet tilbake til "The Friendly Island", St. Martin. Returen tilbake fra BVI (British Virgin Island) var ikke like fin som turen dit - med  bølger midt i mot og vind fra feil side, ble turen ble 6 timer lengre enn reisen dit. Og med instrumenter som valgte å skru seg helt av ca. en time før solen gikk ned, ble det litt hektisk stemning ombord. Mens kapteinen forsøkte å kable om alt, forsøkte jeg å sette sjøbein og styre etter skyene. Tanken om å styre manuelt gjennom hele natta, uten radar og AIS var ikke særlig forlokkende. Men det ordnet seg til slutt - og vi kunne seile gjennom natta, med autopilot, radar og AIS ❤️. 

I tillegg til instrumenter som konket ut, røk også en av revelinene på storseilet, og bølger som slo over dekk  - noe som førte til at undertegnede måtte til pers og sørge for at baugthrusteren ikke druknet i vann. Det er jo selvfølgelig alltid i full sjø at det skjer.... Men altså - etter 20 timer kunne vi endelig kaste anker på St. Martin - endelig "hjemme" igjen!😍⛵️.

Vi tar et raskt tilbakeblikk tilbake på opplevelsene på jomfruøyene:  

Plan B presenterer BVI - part 1!

Etter en fin, men litt lang seilas på 14 timer ankom Plan B Virgin Gorda den 25. januar. Vi seilte inn mellom Virgin Gorda og øya Fallen Jerusalem (merkelig navn, men det heter faktisk det...), og manøvrerte oss mellom en gruppe med grunner kalt The Blinders. På kartet er det tydelig markert at man må være ekstra varsom fordi det er smalt, i tillegg til at strøm og bølger og grunner fort kan medføre at det bærer galt av sted. Går man i tillegg for seil, skal alt klaffe for å få vinden inn på rett side. Og vindskifter kommer fort når man kommer i le av en øy.... 

Men med en rolig og sindig kaptein ved roret (altså ikke meg....) passerte vi fint forbi. På vei mot ankring utenfor Spanish Town dukket det opp et cruiseskip bak oss – og plutselig spraket det fra radioen: «Plan B, Plan B, Plan B – What are your intentions?». Vi blokkerte nemlig for deres passasje inn mot deres ankringssted. Men ombord på Plan B var vi i full gang med å ta ned storseilet, noe som betød at vår kurs var opp mot vinden, og ikke en logisk kurs mot havn eller ankringssted. Så lille Plan B blokkerte for den store kjempen, og tvang dem til å sette ned farta og vente på at vi var klare til å slippe dem forbi. Det er altså ikke størrelsen det alltid kommer an på 🤪⛵️. 

Innsjekken på BVI var av den litt omstendelige sorten: Fire ulike luker, som skal besøkes i riktig rekkefølge, der det skal fylles ut papirer, stemples, og betales. Toll, immigrasjon, havneavgifter og andre nasjonale greier er selvfølgelig helt separate fra hverandre. Og på slutten av hele prosedyren kom selvfølgelig det klassiske spørsmålet: «What´s Plan A?» 😜.

Etter å ha utført papirarbeidet, satte vi kursen mot sydspissen igjen. til the Baths. Et nydelig sted, med kjempesteiner stablet oppå hverandre, noe som danner grotter og kriker og kroker med små dammer og innsjøer. Sandbunner, klart vann, små krabber - og til og med også store steiner som ser ut som hodeskaller ☠️☠. 

Fra stranda på the Baths

En av flere hodeskaller....

Liten dukkert i det kalde vannet...

Det å komme seg inn til the Baths er imidlertid en bitteliten utfordring, for her er det ikke lov til å ta lettbåt inn på stranda. Alt av joller må fortøyes på en rekke med småbøyer, og så svømmer man inn. Det er ingen lang svømmetur, men med litt bølger kan det være litt utfordrende å komme seg inn til stranda uten å bli slått mot klippene. Men vi klarte det, både å svømme inn til stranda og tilbake igjen - og vi tok turen inn igjen påfølgende dag, for å utforske enda mer. 

Den andre gangen inn var vi litt bedre forberedt på hva som ventet, så det å svømme inn gikk bedre. Vi droppet å pakke penger og telefoner i en liten, liksom-vanntett pose til fordel som faktisk var helt vanntett, og det ble den sterkeste svømmeren av oss som tok ansvar for å ta den over skulderen, i stedet for å at den litt svakere svømmeren holdt posen med tennene, som dagen før. Sjøen var muligens også litt roligere, så det ble ganske så smooth swimming. 

Det ble en fantastisk fin dag med å gå hele turstien og utforske strender og grotter. Vi kom ut på ett av utsiktspunktene og fikk se Fallen Jerusalem og passasjen vi hadde kommet gjennom - og så ganske godt hvorfor dette er et utfordrende sted å seile....

Utsiktspunktet mot Fallen Jerusalem

Etter to dager ved The Baths gikk ferden nordover til The Bitter End på nordsiden av Virgin Gorda. Vi ble her et par netter, og fikk kjørt litt lettbåt, snorklet litt, og smakt på noen drinker og hørt på karaokesang på kvelden. Det var dessverre ikke alle som hadde like god kontroll på sangstemmen der....

The Bitter End Resort

På snorkleturen fant vi en hel haug konkylier, og ved nærmere inspeksjon fikk vi se sneglene inni. De stakk ut en slags finger eller tentakkel, og ville nok med det signalisere at den helst ville være i fred..... Så vi la den pent tilbake på bunnen igjen, og svømte videre.   

Fra The bItter End gikk turen videre mot Anagada - noe som resulterte i en punktert Plan C - og hyggelig ankerdram med andre nordmenn på tur (les mer om dette i "Plan C - og konkylienes hevn"). 

Dagene på Anegada bød på hummer, 80-tallsmusikk, limbodans og god steming på Potters Bar and Lobster House og drinker på litt mer elegante Lobster Trap. Skilpaddene sirklet på nytt rundt oss hver dag, så det ble mye morgenkaffe på dekk mens jeg speidet etter dem... 🐢🐢🐢

God stemning på Potters Bar og Lobster House!

...Og Plan B satte igjen spor etter seg....

Etter noen dager på Anegada, var vi klare for å seile videre. Denne gang med kurs for Tortola - følg med i neste innlegg! 😀.