Meet the crew!

Vi skriver 4. desember, og første pinnene i sitronjulekalenderen ombord har blitt tatt ut. Ja, det måtte improviseres litt når det skulle lages julekalender midt på det åpne havet.... Det er litt merkelig å tenke på at det snart er jul, her vi sitter i kortbukse og t-skjorte på dekk i 25-30 grader og nyter synet av de lange store dønningene som skuta danser over og sola som skinner ned på oss. Det vil si, innimellom noen regnskurer da - de siste par dagene har det vært noen av dem. 

Plan B er på vei langt fra juleforberedelser og stress, og vil i løpet av dagen ha passert halve distansen over Atlanteren på vei mot Karibien. Det har gått et halvt år siden vi kastet loss og forlot Aker Brygge den 1. juni, med venner og bekjente som vinket oss avgårde. En ganske så stor milepæl for oss. Foran oss i det fjerne ligger Martinique, som er vårt første mål i Karibien.  

Innen dette blogginnlegget er ferdig skrevet, har vi lagt bak oss ca. 1080 nautiske mil siden vi la ut fra Kapp Verde. Distansen er tilbakelagt på 6 døgn, mye raskere enn det vi forventet. Med et gjennomsnitt på ca. 7.5 knop går det unna! I natt var vi oppe i over 12 knop på et tidspunkt, så farten kan vi altså ikke klage på! Det ser altså ut til at vi kommer frem på 14 dager – eller kanskje enda mindre. Og 14 dager er et magisk tall: det er nemlig det kapteinen og admiralen (undertegnede) har gjettet at det skal ta. Mannskapet vårt har gjettet henholdsvis 15 og 17 dager – så nå spørs det hvem som vinner veddemålet...  

Med oss på denne lange reisen har Plan B et mannskap på fire matroser. Når det skal holdes vakt time etter time, hele døgnet rundt i to uker, er det å ha med seg et crew en selvfølge. For det er en lang reise, og vi blir trøtte og slitne underveis. Og det er helt klart at det er en fordel å være flere til å dele på matlaging og oppvask...

Bli med og møt gjengen ombord!  

Claus

Enhver skute med respekt for seg selv har med en danske ombord – så også Plan B. Claus er trolig den sprekeste av oss alle, som har passet på å ta lange løpeturer de gangene vi har hatt landkjenning. Da står han selvfølgelig opp sammen med solen, og løper gjerne i oppoverbakker. Et maratonløp eller tre er bare barnematen for denne matrosen!

Claus er også en erfaren seiler, og vet godt hvordan et seil best bør trimmes for optimal effekt. Han har kontroll på vind og retninger, og studerer nøye værmeldinger og kart. Han er også den ivrigste av oss til å føre logg, og noterer nøye og nøyaktig både posisjon, fart og tilbakelagte nautiske mil. Er det noe vi lurer på, kan vi bare spørre Claus!

Ombord i båten sørger han for at vi serveres ferskt surdeigsbrød hver dag, og til og med peppernøtter til jul har blitt bakt nede i byssa. Denne karen viser seg å være en aldri så liten baker i forkledning ! 

For å holde seg i form mens han er ombord, har han startet push-up-konkurranse med Brayden.  

Brayden

Da vi ankom Las Palmas hadde vi fortsatt en ledig køye ombord, og var litt i tvil på om vi kom til å klare å fylle siste sengeplass før avreise. Men en sen søndag ettermiddag mens det faste mannskapet nøt solnedgangen med en øl på dekk, dukket Brayden opp fra det blå. Bokstavelig talt. Han kom svømmende blant alle båtene som lå ankret opp utenfor marinaen, og var på jakt etter ei skute på vei over Atlanteren. Og vi manglet mannskap – så etter en samtale og noen øl til på dekk kunne vi si velkommen til vår fjerde og siste matros. 

Amerikaneren vår trives som fisken i vannet, og er den som sørger for at vi får både tunfisk og mahi mahi (eller dorado, som den heter i Europa) på tallerkenen. Før avreise fra Las Palmas sørget han for at skuta var behørig utstyrt med snører og fiskekroker, og han har sørget for å drive opplæring i fiske blant det øvrige mannskapet.  

Brayden har også seilererfaring, og har gjerne lange samtaler med Claus om vind og vinkler, trimming av seil og utregning av raskeste kurs. Vi andre sitter litt på sidelinja og sliter litt med å henge med....

For å holde seg i form mens han er ombord, deltar han ivrig i push-up-konkurransen sammen med Claus.   

Nina

Ombord på Plan B er det har selvfølgelig en liten andel kvinnelige matroser. Nina kom seilende inn fra sidelinjen da et par franskmenn trakk seg, og har med sitt gode humør og lave hvilepuls bidratt til å sette sitt preg på ferden. Hun har i likhet med Claus og Braydan seilererfaring, og har i alle år seilt onsdagsregattaer med sin far. Nina er også den eneste ombord som har testet ut «mann over bord» i praksis i kraftige bølger – noe som er en nyttig erfaring. 

Hun har også deltatt i fluefiskekast-konkurranse, og kommet på en hederlig 2. plass. (De andre matrosene var da veldig nysgjerrige etter å få vite hvor mange som deltok, men dette har vi ikke fått noe klart svar på – annet enn at det var flere enn 2). 

Nina sier selv hun er svak for barske menn, sjokolade og sriracha-saus. Så sjokoladen må gjemmes bort, mens sriracha-sausen må på bordet til enhver tid. De barske mennene ombord er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre med... 

Ombord i skuta har hun som oppgave å mase på at tunfisken kommer på bordet, og at kapteinen sørger for et badestopp når bølgehøyden tilsier det.   

Gaute

Førstematrosen vår ombord. Gaute har vært på tur med Plan B før, og opplevd sjø og vind og en «nesten-nær-døden-opplevelse» på vei fra Cherbourg til Guerney. Iallefall kunne den turen helt fint oppleves som en siste reis... Men Gaute lot seg slett ikke skremme, og mønstret ombord som sistemann før avreisen fra Playa del Ingles. 

Gaute er den av matrosene våre som har minst seilererfaring – men stiller spørsmål og graver, og deltar etter beste evne på nattevakter, trimming av seil, ankerpils og alt annet som er gøy. 

Ombord i båten har han funnet seg svært godt til rette i byssa, og tryller frem den ene nydelige retten etter den andre.