Med kurs mot Kapp Verde

Tirsdag morgen, klokken 06.45, lokal tid. 

Jan Fredrik og jeg har vakt, mens de andre fire sover. Havet er rolig, med myke dønninger. Fra tid til annen kommer en og annen liten bølge, som gjør at båten kaster litt på seg og får bommen til å slå litt. Men preventer er satt på bommen for å redusere slag og lyd, så det skjer bare fra tid til annen at det kommer et lite smell der bakfra. 

Månen har halvveis gjemt seg bak skyene, og om førti minutters tid skal solen stå opp bak skyene i horisonten. AIS´en viser at det kun er tre skip til vår babord side, men alle er milevis unna. Vi seiler alene i morgengryet. 

Tre seil er oppe, og farten varierer mellom 4,7 og 6,1 knop. Uten motor kunne det vært helt stille i styrhuset – men kapteinen har selvfølgelig satt på litt musikk i bakgrunnen. Ikke noe dog watch uten musikk og kaffe.... Nudler og bananer er nattmaten. Litt påfyll innimellom er viktig...

Siden avreise har livet ombord gått seg til, og mannskapet har funnet seg til rette. En rullerende vaktordning er satt i gang, og alle har fått sin plan og sine oppgaver. Whiteboard tavle har vi ikke, men vi har da en hvit båt og noen tusjer, så vaktliste kommer opp i styrhuset. Vi sover og spiser på skift, men har allikevel noen timer midt på dagen da alle er oppe. Så lunsj, snacks og middag foregår i fellesskap oppe i styrhuset. Life is good! - Og vi satser på at det varer hele veien til Martinique. 

Ikke noe whiteboard for vaktplanen? Ikke noe problem når båten har mange hvite flater...

Med matroser som er ivrige både til å fiske og tilberede mat nede i byssa har det allerede blitt tryllet frem flere gode middager. På søndag ble de første, to skinnende Skipjack-tunfiskene dratt opp – og i dag ble den første Benito-tunfisken servert. Over middagsbordet diskuteres nye måter å tilberede tunfisk på. Tunfisksalat, tunfiskomelett, stekt tunfisk, grillet tunfisk, tunfisk-carbonara, tunfisk-ceviche, tunfisk-bacalao, chili con tuna, tunfisk-maki...... Jeg har imidlertid lagt inn bestilling på en dorado eller to, bare for å få litt variasjon....  

Brayden driver opplæring i bruk av fiskestang

Deler av søndagens fangst. Dette var den minste (og minst blodige, så den mest fotogene)

I går dukket delfinene opp igjen, til stor glede for alle ombord. De som sov, spratt opp, og kom seg opp på dekk på rekordtid – og dette var et skue det absolutt var verdt å få med seg! Et par delfiner spratt flere ganger høyt over vannflaten, og lekte seg i solskinnet. Et tjuetalls dyr kom svømmende mot oss i høy hastighet, svømte langs skrogsiden, og lekte seg foran baugen. De holdt på i en god stund, og vi fikk alle et nydelige show fra disse fine, lekne skapningene. 

Nina og Gaute på utkikk etter livet i havet

I går dukket de opp igjen, men det var langt færre dyr, og et mye kortere besøk. Men etter å ha vært noen dager på sjøen, skal det ofte ikke mer til enn en delfin eller to for å bli opprømt – så nok en gang var det alle mann på dekk. Og da det litt senere dukket opp et par hvaler, trolig grindhvaler, ble trimming av seil glemt helt bort for en kort stund....