Eventyret er i gang!

Det store eventyret er endelig i gang! 

Plan B har fulle vann- og dieseltanker, og det er mat ombord for å fore en liten bataljon. Crewet er fulltallig, med 4 matroser som har mønstret ombord. Ankeret er dratt opp, og kursen satt mot Mindelo på Kapp Verde. Første dag på turen startet med nattseilas. Etter å ha vinket Playa del Ingles og Gran Canaria farvel i det fjerne, ble det en god middag før alle matroser og kaptein trakk seg tilbake i lugarene for noen timers søvn – snart skulle en rullerende vaktskifteordning i gang. Undertegnede tok første tørn i styrhuset, og fikk noen timer i fred og ro i det skuta seilte inn i nattemørket.   

Og det er fint – for de siste par ukene før avreise har vært litt hektiske. 

Først var det en lang uke med å vente på riggsjekk på Lanzarote. Med en mann som gikk og verket, og mer enn gjerne skulle komme seg av gårde, ble det en litt lang uke. Det var fint å ligge på anker utenfor Marina Rubicon, men når man heller skulle vært et helt annet sted, og man ikke vet helt sikkert om man får en time for riggsjekk, blir utålmodigheten fort stor. 

Men så fort riggsjekken var gjennomført, ble motoren fyrt opp, og vi satte kurs mot Gran Canaria og Las Palmas. Ferden skulle ta ca. halvannet døgn – og med et mål om å rekke innom for å hilse på andre nordmenn på tur over dammen, skulle det holde sånn akkurat. 

Turen gikk fint, og søndag morgen kunne vi kaste anker utenfor havna i Las Palmas. Det var helt utelukket å få plass inne i marinaen – den var reservert for de 100 ARC-båtene som gjorde de siste forberedelsene før avreise. Men vi kastet anker på utsiden, sammen med en haug andre båter. Jeg telte aldri hvor mange det var, men det var sikkert rundt 100 båter der ute i ankringsområdet. 

Så fort ankeret var ute, senket vi lettbåten ned og freste inn i marinaen for kaffe ombord på Alana sammen med Are og hans mannskap, og beveget oss deretter over til Ocean Crosser, der Linn og Eirik og deres mannskap gjorde de aller siste forberedelsene. Selv om det ble korte besøk, var det utrolig hyggelig å møte nordmenn, og godt å kunne dele noen erfaringer og snakke om utfordringer og forberedelser. 

Det var en litt surrealistisk stemning rundt hele havna, med festpyntede båter overalt, og der hundrevis av seilere hastet frem og tilbake for å utføre de siste oppgavene før avreise: fylle vann, rydde og skrubbe dekk, kaste søppel, handle inn mat, gjøre sjøklart – kort sagt, alle de tingene som må være på plass før man kan seile ut på det store, åpne havet.   

Søndagen ble en fin og rolig dag, noe som var helt perfekt etter en lang seilas. Vi tok oss en liten tur over til den andre siden av byen, og tok en velfortjent ankerpils. Og stor var overraskelsen da et kjent fjes dukket opp. Ikke hver dag man møter på tidligere kollegaer fra Asker kommune! Så da ble det nok en liten øl, og en god prat....  

Senere på dagen var vi tilbake på Plan B, og slappet av på dekk. Etter noen minutter dukket det opp et hode der nede i vannet – en ung mann som var på en lang svømmetur mellom båtene. Vi inviterte ham ombord – og etter en kort samtale, kunne vi ønske Brayden velkommen ombord som matros på Plan B. Siste brikken i mannskapskabalen falt endelig på plass!   

Dagen etter kom matros Claus ombord, og vi kunne endelig sette i gang med de store forberedelsene. Arbeidet med å montere vinsjen ble ferdigstilt, takplata i byssa kom på plass, tetningslista til luka i forpiggen ble vasket og sett over, det ble klatret litt i masta for å feste et nytt tau, og et par andre småting ble fikset. 

Og ikke minst ble prosjekt mathandling satt i gang.   

Med utgangspunkt i et løselig menyforslag, skulle det lages handleliste. Men hvor mye spiser egentlig en person per dag? En ting er middagsmat, men det skal jo være litt frokost og lunsj også – og litt ekstra kos innimellom. Hvor mye vann får vi fysisk plass til, og hvor mange ruller dopapir må vi kjøpe inn? Jeg vet ikke hvor mye tid som har gått med til å regne på mengder og å skrive lister. For det er jo ikke bare å handle inn heller – her må det kjøpes inn med omhu – for vi vil jo ikke at maten skal råtne før vi får spist den.....   

Men etter handlerunde nr. 1 og 2 ble det lastet ombord blant annet 25 kilo kjøtt, 180 liter vann, 16 liter jus, 144 egg, 6 kilo mel, 7 kilo pasta, 6 kilo ris, 10 kilo poteter og 10 kilo løk. I tillegg til hermetikk, frukt og grønt, og alt det andre. Det høres kanskje mye ut – men vi skal faktisk etterfylle når vi kommer på Kapp Verde. Vi trenger bare å spise litt for å få plass til mer....

Og på handletur nr. 3 sørget nest siste matros Nina for at det kom viktige saker ombord i skuta: sjokolade, kjeks, tørket frukt og annen snacks. Vi skal jo kose oss litt på tur, også!