Tobago!

Oppholdet på Tobago ble kort, men fint. Etter en lang natts seilas fra Trinidad, ble det et par timers sovestopp i Englishmans bay, før ferden gikk videre til Man of War bay ved Charlotteville. En søvnig liten fiskerlandsby, men allikevel med det aller meste. Kun et få andre båter i bukta -  høysesongen er klart over for denne gang.... 

På vei til innsjekk!

Ved ankomst var det å gjennomføre den obligatoriske innsjekken, men tollerne og immigrasjonsoffiserene var ikke tilstede akkurat da. Vi måtte derfor ta oss en liten venteøl, og fant oss en liten pub rett ved siden av. Pubverten slappet av på en seng på utsiden, og klarte ikke å servere oss, men fikk noen kompiser til å servere oss. Han påsto at han ikke var full, men at han bare ikke var i form. Vi er litt usikre på akkurat det – men det var varmt, og han var en gammel mann, som helt sikkert slet masse i varmen. Mens vi nøt vår øl, kom offiseren forbi og ga beskjed om at vi bare kunne komme om en 5-10 minutters tid. Jeg tror det er første gang offisielle etater kommer innom puben for å finne oss....

Innsjekken gikk greit, og vi kunne ta øya i nærmere øyesyn. Selve Charlotteville er ikke stor, men hyggelig nok, med fiskebåter i bukta, mangotrær vi kunne plukke frukten rett fra, og et par restauranter og barer. 

Litt bakkete på kirkegården...

Vi fikk badet litt, og vi fikk se noen store, helt gjennomsiktige maneter, med tydelige, hvite sirkler på toppen flyte forbi rundt båten. De var kjempefine å se på – men ikke noe særlig å få mot huden. Det svidde ganske så godt mot lårene.... Med litt varmt vann og hydrokortison gikk alt bra, så smertene forsvant forholdsvis fort. 

Dama på nabobåten svømte forbi og inviterte på «sunset beers», som vi naturligvis takket ja til. Så etter den sedvanlige daglige regnskuren, hoppet vi i jolla og suste over til den canadiske «Scenic route». Vi ble sittende i flere timer og skravle over øl, kjeks og ost, før det ble på tide å krype til køys.  Dagen etter ble det snorklet ved Pirate Bay, og vi fikk kjeft av en fyr som tydeligvis trodde han eide bukta. Vi hadde nemlig ikke brukt bøye, men kastet anker, og det var altså skikkelig fy-fy! Greit nok det, men det er kanskje ikke behov for å true med kystvakta bare for å få frem et poeng? Uansett, vi flyttet båten og fant ei bøye – og ventet på kystvakta som aldri kom. En tom trussel, med andre ord. 

Scarborough

Neste dag ble det busstur til hovedstaden Scarborough. Ferden gikk oppover og oppover, og det var svingete, bratt, brattere, enda brattere, en krapp sving, brattest, en annen krapp sving – og så bar det plutselig nedover, rundt en sving, nedover igjen. Og det hele i et forrykende tempo. Underveis måtte sjåføren stoppe litt – det hadde nemlig begynt å regne, og det ene vinduet bakerst i bussen måtte bare settes på plass igjen. Ja – det var ikke nok å lukke det, det måtte settes inn igjen..... 

Det ble et nytt, lite stopp på andre siden av fjellet også. Sjåføren trengte bare litt lunsj, så diskusjonen gikk livlig gjennom bussvinduet og dama i gatekjøkkenet. En av passasjerene kastet seg også inn i diskusjonen, og vårt tyske crew fikk også deltatt i samtalen. Hvilken rett er egentlig den beste? Herlige Karibien!

Scarborough var en fin by den, men uten de helt store severdighetene. Vi fikk smakt på lokale spesialiteter, og tatt en øl – og besøkt et galleri. Verdens hyggeligste dame, og maleriene var flotte! Jeg skulle gjerne ha kjøpt ett eller flere, men mangler litt veggplass her i skuta.....  

Fryktelig grisete å spise - men kjempegodt!

Annabell i den botaniske hagen

Clemens og Jan Fredrik utforsker spennende tre i den botaniske hagen.... ren plastikk! 😂

Fine malerier på galleri Yellow butterfly

Ferden tilbake til Charlotteville gikk med siste bussen hjem. Det var stor trengsel foran døra, og folk trykte seg inn. Det var akkurat plass til alle – men vårt crew som kom inn sist, fikk sitteplass i trappa den første delen av strekket, frem til noen gikk av. Bussturen var forøvrig den mest livlige turen jeg har vært med på i lang tid. For våre tyske venner kom i samtale med et par av damene, som villig ville fortelle om øya si. De klarte ikke å bli enige enige om hvilket sted som var midt på øya, og hvilket som var best....

- «Roxborough er stedet midt på øya her, og det er det største stedet også. For vi har to bensinstasjoner OG et supermarket. Og så er det en restaurant der. Så det stedet er best!» 

- «You´re talking shit!», kom det kontant fra den andre dama – og dermed var kaklekonserten i gang... 

Mens vi venter på bussen....

Fine veggmalerier i Scarborough

Vel tilbake i Charlotteville og Plan B ble kvelden avsluttet med chili-middag og besøk fra mannskapet ombord i «Scenic route».  

Fine dager på Tobago, altså – før ferden fortsatte videre mot Grenada og Bonaire.