Caribbean life: St. Kitts og Nevis

Etter avreise fra St. Martin den 5. april ble første stopp på St. Kitts og Nevis. To øyer, med en samlet befolkning på ca. 45 000 mennesker. På kartet ser de to øyene ut som en kyllingklubbe og en potet - eller kanskje et slags baseballtre og en ball.

Uansett, to små øyer med morsomme navn på byer, tettsteder og strender, som enten beskriver hva som vokser der, hva som har skjedd der, eller hva som er typisk for stedet: Fig Tree , Tabernacle, Monkey Hill 🐒, Half Way Tree, Bloody River (!), Banana Bay Beach 🍌, Turtle Beach 🐢, Cotton Ground, Rices 🍚 og Gingerland. 

Som navnet Monkey Hill hentyder, finnes det altså aper på St. Kitts - og det er visstnok så mange at de plager vettet av befolkningen. For de holder seg visstnok ikke bare oppe på Monkey Hill, men trekker ned til annen bebyggelse, og finner på all mulig faenskap. Og disse skapningene er visst ganske så smarte også, for alle de tiltak bønder og andre fastboende setter inn for å unngå å ha dem i hus og hager, klarer disse apekattene å finne løsninger på. Visstnok er det å skaffe seg en skikkelig vaktbikkje ikke svaret på apeproblemet - for etter en dag eller to sitter trolig en apekatt og klapper hunden, i fred og fordragelighet, mens den spiser på noe godt den har funnet på kjøkkenet. 

En liten pest og en plage i hverdagen - men gud, så søte.....

Vi fikk med oss litt regnskog....

...og et rom-destilleri fra way back when....

Noen få spor av tidligere produksjon

St. Kitts er ikke store øya, men har hyppige ankomster av store cruiseskip. Vi var der i litt over to døgn, og fikk med oss tre skip. Og naturligvis er det rigget for turisme - i allefall når skipene er inne.

Da vi ankom søndag ettermiddag, var byen nesten tom. Noen få restauranter og noen butikker var åpne, men ellers var det merkelig tomt. Det var søndag naturligvis, så det forklarer nok en del - men da vi tok en runde rundt i byen kjentes den ganske forlatt ut. 

På rutebilstasjonen var det imidlertid mange småbarer som var åpne, så her ble det en aldri så liten ankerpils. Og mens vi rigger oss til på høye barkrakker ved disken, ser vi både sjokolade og små poser av marihuana på utstilling. Ikke helt som hjemme i gamle Norge, med andre ord....

Rutebilstasjonen - med alle sine småbarer på rekke og rad

Sjokolade - og joint, side om side..

Etter at mandagens arbeidsdag var overstått, tok vi nok en gang turen inn i land, og fikk en privat omvisning av en lokal taxisjåfør. En liten sving innom i byen, før turen gikk mot Brimstone Hill Fortress, som forøvrig er på Unescos verdensarvsliste. Jeg har sett mange festninger opp gjennom årene - men dette var et fint sted!

Vi fikk også med litt historie på Romney Manor. Denne eiendommen ble i 1625 kjøpt av Sam Jefferson II, tipp-tipp-tipp-oldefar til Thomas Jefferson, den 3. amerikanske presidenten. I over 350 år ble det dyrket sukkerrør på eiendommen, men i dag er stedet kjent som Caribelle batik for sin produksjon av batikk-tekstiler. Visstnok de aller beste batikk-tekstilene i hele Karibien.

Sannsynligvis den mest fotograferte klessnora i Karibien...

Et 400 år gammelt tre foran huset ønsker alle besøkende velkommen til Romney Manor

Klokketårnet på Romney Manor

Dagens guide, Alexander

Velkommen til Nevis!

Etter et par dager på St. Kitts, gikk ferden over til Nevis. I jakten på et sted å slukke tørsten gikk vi gatelangs. Alt så stille og rolig ut, men et rosa hus tiltrakk seg vår oppmerksomhet. Det eneste som kunne vitne om at dette ikke var et bolighus, var skiltet "Open" i vinduet. Vi tok turen inn - og fikk en herlig ettermiddag i selskap med lokalbefolkningen. Godt selskap, godt øl - og verdens beste burger!

Bolighus? Restaurant? Bar? Noe annet? Vi sjekker!

Mye hyggelige folk her!