Caribbean life: Guadeloupe og Terre de Haut - del 1

Lørdag morgen, 2. mai. Det er stille og rolig rundt oss. Vi ligger på anker utenfor St. Anne på Martinique, og klokken er 05.30. Vel, helt stille er det vel ikke - for alarmen som indikerer at vi har lite strøm på batteriene, piper. Og som vanlig er det undertegnede som våkner av den. Kapteinen sover fortsatt tungt.      

Jeg slår av alarmen, og sjekker klokka. I løpet av den neste timen må generatoren i gang, ellers går vi tomme for strøm. Jeg kryper tilbake i senga, og forsøker å sove litt til. Det lysner ute, og sola titter inn gjennom takluka. Det er ikke mulig å sovne igjen, så jeg tenker at jeg like godt kan starte generatoren. Han som sover ved siden av meg kommer garantert til å våkne av motorduren ....     

Og med generatoren i drift, er dagen plutselig i gang. Klokka er ca. 06.15. Kapteinen våkner, og det tar bare ca. 10 minutter før ankeret er trukket opp. Kursen settes sørover, mot Bequia. Vi har en lang seilas foran oss - ca. 15 timer.      

Seil heises, og med tre seil oppe er farten god, ca. 5-6 knop. Og etter ca. 50 minutters seilas, kommer det fra kapteinen: "Vi har jo glemt å sjekke ut fra Martinique!". 

Joda, vi har selvfølgelig glemt utsjekken.... Og uten de rette datoene og de rette stemplene på papirene risikerer det å bli krøll ved ankomst i Bequia. Dessuten sjekket vi inn som et mannskap på tre da vi kom til Martinique - og nå er vi bare to. 

Ettersom vi begge er lite lystne på å få beskjed om å returnere til dit vi kom fra for å ordne papirene, blir det helomvending, og retur til St. Anne og Le Marin. Jaja - godt vi ikke hadde kommet lengre...   

***

Klokken 13.45 er vi godt på vei mot Bequia. Vi seiler på østsiden av St. Lucia, på Atlanterhavssiden, i et håp om å få litt vind – men alt vi får, er uregelmessige bølger og strømmen mot oss. Seiltiden på 15 timer blir nok mye mer – og ETA (Estimated Time of Arrival) er nå et sted mellom kl. 03.15 og 05.30 søndag morgen.  

Jaja - det blir en lang ferd.... 

Til synet av en dramatisk flatt kystlinje langs St. Lucia, og synet av kjempedigre flak – og da mener jeg KJEMPEDIGRE (!!) flak - av sargassotang, dupper jeg av i styrhuset.   

Og langt borte i drømmeland, dukker minnene om Guadeloupe opp....   

Plan B presenterer Guadeloupe og Terre de Haut – del 1 

Tidlig i januar kom Plan B for første gang til Terre de Haut. En nydelig øy, typisk karibisk, med masse små hus og bygninger i sterke og livlige farger. En liten handlegate nederst ved strandkanten, og massevis av små restauranter og barer langs vannkanten og brygga. En mer velholdt, liten øy, med mindre falleferdige hus og butikker enn det vi hadde sett hittil. Tydelig turistifisert. Litt Karibien på stereoider, eller som kapteinen sier, litt Karibiens Disneyland.

Terre de Haut - Karibiens Disney 🐭 

På stranda i Terre de Haut

Etter innsjekk ble det en ankerpils og en planke med spekemat – og så en liten runde rundt i gatene. Flere hus var fortsatt pyntet til jul, selv om vi var kommet til 4. januar, men jeg regner med at jula varer helt til påske her også. Vi fant oss en hyggelig strand og tok en dukkert, og på vei tilbake til sentrum fant vi en hyggelig liten bar der festen var godt i gang.

La Plage Pompierre

Festen var godt i gang - og vi ble med!

Og festen, den var til ære for en eller annen sin katt. En katt ved navn Dragy. Hadde vi visst det, hadde vi også pyntet oss med maske, ører og hale – men vi var like velkomne uten.

Vi feirer katten Dragy!

Vi noterer oss at det aller meste kan feires, og har du ingen umiddelbar grunn, kan du feire naboens hund eller undulat – eller at du har gått på din første bananslang i nabolaget.  

Vi har forøvrig ikke feiret kapteinens første bananslang – men det er helt sikkert ikke for sent. 

Etter en kveld på Terre de Haut gikk ferden videre til Guadeloupe neste dag. Vi skulle naturligvis ha tilbrakt mer tid på Terre de Haut – men starten på karnevalet i Pointe à Pitre dagen etter fristet oss alle. Så ankeret ble dratt opp, og kursen satt mot naboøya. For karneval – det er jo gøy! 

Introen til kvelden var forholdsvis enkel – og i grunnen litt kjedelig – med et par store lastebiler stappet fulle av høyttalere og musikere, og et lydnivå som fint kunne sprenge de fleste trommehinner. Halve byen kom dansende etter, så det var jo forsåvidt mye liv og røre – men det var ikke det aller mest spennende vi hadde sett. 

Start på karnevalet!

Men så – før vi visste ordet av det, dukket den ene sambagruppen etter den andre opp. Det var trommer, konkylier, fjær, masker, farger, flagg og piskeslag (!) i hopetall. Og opptoget var ikke som en helt vanlig parade, der alle gikk pent i rekke etter hverandre – her kom de ulike gruppene fram rundt ulike gatehjørner, så hvor enn man snudde og vendte på seg, dukket det opp en ny gjeng med nye rytmer, klesdrakter og hodeplagg. En uforglemmelig opplevelse – selv om vi dessverre ikke fikk med oss karnevalsdronningen.....      

En av de mange karnevalsgruppene

***

"Vil du bli med på en ankerpils?"

Kapteinens stemme vekker meg. Klokken viser 00.02. Ankeret er droppet, og vi ligger i ro. Ikke på Bequia, men på Chateaubelair på St. Vincent. Det ble en litt vel lang reise, og siden jeg tydelig ikke var i stand til å ta noen nattevakt, fikk vi en overnattingsstopp.

Og en ankerpils.