Turens andre mål, Hunnebostrand, nådd.

I går kveld, rett før halv ti, seilte vi inn i Hunnebostrand, som var turens andre av tre konkrete mål. Anitas bror, Jan, bor i Hunnebostrand med sin kone og svigerfamilie, og de arrangerer 50 + 20 + 80 + 18 års dag på lørdag.  Og vi er her for å feire og for å si farvel til Anitas nærmeste familie, når de, som oss, kommer hit for å feire.

Turen hit var alt annet enn en solskinnsseilas. Det ble en strabasiøs tur fra vi la ut fra Koster, til vi senket det siste seilet i Hunnebostrand. Vi gikk ut kanalen i Koster for motor i vestlig retning, mot Skagerak. Vi hadde sydvestlig vind, og bestemte oss for å gå et stykke ut for motor, for å gå klar av fyret lenger sør. Vi bestemte oss for å bruke storseilet, fokka og klyveren, som er våre tre minste seil, da det var meldt rundt 15-25 knop vind langs hele ruten, og disse seilene er de enkleste å krysse med. Genoaen må vi trekke halvveis inn på genoarulla for å få til en "halvbra" kryssing, da denne må foran klyveren for å komme over på andre siden av båten.

Vi fant fort ut at kombinasjonen klyver, fokk og storsei egner seg dårlig for Plan B når man skal gå skarpt opp mot vinden. Klyveren som sitter foran er ca 14 m2, fokka 30 m2 og storseilet 28 m2. Når disse tre er oppe, uten rev i mesanen, er det absolutt ikke balanse i skipet. Noe som førte til at vi måtte kjøre motor for å få strøm over propellen, så  ikke storseilet skulle styre båten opp mot vinden. Når vi har vært ute med genoa på 54 m2 har kryssinga gått mye bedre. Sannsynligvis fordi genoaen balanserer skipet bedre mot mesanseilet. Fokka vår sitter midtskips, så jeg tviler på at den gjør noe forskjell på balansen i båten.

Kombinert med bølger på halvannen meter, så ble det en strevsom seilas i går, hvor Plan B måtte voktes kontinuerlig, for at ikke kursen skulle endre seg. Problemene med å holde kurs gjorde også at vi måtte være kreative med ruten på seilasen, blant annet ved å gå mellom Märeskär og Ramskär fyr sør for Koster. Heldigvis dreide vinden mot slutten av dagen, så vi gikk med klyver og  storseil hele veien frem, og tok det ned i rolig farvann rett før vi gikk inn til Hunnebostrand. Fokka bestemte vi oss for å ta ned en times tid før ankomst.

Problemene med å holde kursen skyldes sannsynligvis mangel på rev i seilene. Storseilet styrer båten opp mot vinden, og de andre seilene begynner å blafre, og når det først er gjort, er det umulig å rette baugen i rett retning igjen, så vi nok en gang får vind i seilene. Da må motoren tas i bruk.

Det er lagt opp til et system med blokker i seilene i to nivåer, og disse har vi ikke brukt, da vi ikke har erfaring med bruk av rev i seilene, bortsett fra når jeg har vært crew hos andre kapteiner. Da er det ikke jeg, men den kapteinen som har tatt avgjørelsen. Så i dag, fredag 7 juni, har jeg satt opp reveliner i seilene, helt uten å vite hvordan det vanligvis gjøres. Nå har vi muligheten til å reve, så får vi bygge oss erfaring med hvordan det fungerer, og hvordan vi skal gjøre det, i ukene som kommer. Alt må læres... 😃

I ruffen (stua) fikk vi litt å rydde opp. Vi sliter fortsatt med fryser, så vi belager oss på en portabel kjøleboks med fryseelement, enn så lenge. Denne seilte frem og tilbake rett nedenfor trappa vår. Matskapet vårt åpnet seg også, og drikkevannsdunker og juicekartonger lå spredt utover ruffen. En av juicekartongene ble knust, så en liter juice var spredt godt utover dørken. Anita foretrekker fortsatt at jeg står til rors under slike forhold, så jeg fikk dessverre ikke anledning til å rydde opp, og har ingen anelse om hvordan det så ut, men ryktene vil ha det til at det var et kaos uten like... 😅

Til slutt nevnes at undertegnede, som en god sjømann, havnet i slåsskamp i går... Med ett vinsjhåndtak.