Latest articles
Hompetitten, hompetatten, hompetutten teia....
Lørdag morgen, 6. juli.
Plan B kom til havn i fredag ettermiddag, ganske så forslått og med et mannskap som knapt nok kunne stå oppreist. Det som vi forventet å være en grei overfart fra Cherbourg til Guernsey, ble Plan Bs heftigste tur hittil.
Vi forlot en litt grå og regntung Cherbourg en gang rundt klokken 10, og alt så fint ut. Litt småbølger, men ingen voldsomme bevelgeser. Våre venner Gaute og Tove, som kom ombord torsdag kveld satt med store smil og var veldig fornøyde i det vi passerte et kjempestort militærskip på vei ut av havna. Dette skulle bli en fin tur! Undertegnede satt i cockpit sammen med de andre og jobbet i vei på seilekontor - alt så helt fint ut.
Det ble etterhvert mindre jobbing og mer å holde fast på Mac´en, kulepenn, notatblokk, kaffekopper, vannflaske og annet som lå rundt. Litt etter litt måtte vi rydde vekk sakene fra styrhuset, og bølgene ble heftigere og heftigere. Det er vanskelig å måle bølgehøyde på øyemål - men en vill gjetning er ett sted mellom 4 og 5 meter. Berg-og-dal-bane, med andre ord. Og når bølgene kommer i ALLE retninger, ble det vanskelig for lille Plan B å vite helt hvordan hun best skulle håndtere dette på best mulig måte. Det ble altså en del kast opp og ned, frem og tilbake. Men skuta leverte på beste sett❤️.
Litt vann inn har vi opplevd før - men aldri at bølgene har slått inn og skylt over gulvet i styrhuset. Her ble det vått! Det var faktisk så mye vann i styrhuset at to av redningsvestene utløste seg.... 😳. Alt av utstyr flakset fra side til annen - og mannskapet hadde mer enn nok med å holde seg fast.
Det er ingen skam å snu - så etter en lynrask rådslagning ble nesa snudd mot Cherbourg igjen. Men hva hjelper vel det når tidevannet er imot oss?
Etter ca. 20 minutters kjemping mot vannet, skjønte vi at dette ikke hadde noe for seg - vi kom oss nemlig ikke videre, men ble liggende på samme sted. ... Så da var det bare å snu igjen, og med tidevannet med oss, var farta plutselig oppe i 12 knop. Så da var det bare å bite tenna sammen og holde ut. Trøsten var at siden farta var høy, så burde ikke tiden frem til destinasjon være så lang....
Å hompetitten hompetatten hompetutten teia
Mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia
Hold deg i stolkarmen lek du er med
Og dermed så homper vi opp og ned
Våre nye matroser så litt grønne ut i ansiktet mer enn en gang.... For en seilas på første dagen...
På ett eller annet tidspunkt oppdaget vi at lastestroppene som skulle stabilisere lettbåten var røket, så førstematros Ingebretsen skred til verket, fullt utstyrt med redningsvest med nødpeilesender, livline og ekstra tau, og krøp langsomt ut mot Plan C. Et ekstra tau ble festet til lettbåten for å sikre den, og det ble sendt en stille bønn til vår herre om at dette skulle gå bra.
Etter en liten stund ble det en ny tur ut til lettbåten for å sjekke status. Og da ble det konstatert at det ikke bare var en lastestopp som var røket - men faktisk at et av festene på selve daviteren var knekt! Så da var det å krype tilbake til utstyrsboksen, finne et tau, og forsøke å feste det rundt daviter og pushpit og få det hele til å henge sammen. Og da var den største vinsjen god å ha.
Og mens førstematrosen holdt seg fast, knøt tau og hang i stroppen (bokstavelig talt), forsøkte kapteinen å holde skuta på en kurs som ga minst mulig bølger, og øvrig mannskap holdt følge med at det ikke var mann/kvinne over bord. Etter nok en bønn til de høye herrer om at dette skulle gå bra, kunne en lettere saltvannsdusjet matros krype tilbake i cockpit og melde om skadene: Knekt daviter og overflateskade i skroget, samt en knekt badestige - men ingen fare for verken mannskap eller båt.
Etter mange timer kom endelig Plan B inn til St. Peter Port - og kunne ta et raskt overblikk over skadene. I tillegg til daviteren og badestigen, hadde teppeflisene løsnet fra gulvet (og de var festet med skruer?!?), og baderomsspeilet falt i bakken. Stakkars Vera hadde falt i bakken og knust potta si - og stua så ut som en slagmark.
Men alle ombord var i live, om enn littegranne forslått, og båten godt fortøyd. Så da er vel det meste OK ❤️
Hej hej , hvis du har filmet , kunne de send filmen til Erik Aanderå ,han er vand til seiling med dårlig vaer. Men nå vhet du vha slags eller type vaer plan B kan holde ut. Bra fartøy , og heldig å ha så litten skade. Lykke til dere for neste seilas.
Hei, det ble dessverre ikke filmet noe på denne turen - hele crewet hadde mer enn nok med å holde seg fast. Det å filme var ikke prioriteten akkurat da….-
Håper Vera og dere andre kommer over skrekken og tar steget over til neste kapittel. Mvh Siri
Vi følger jevnlig med på Vera, og hun ser ut til å ha klart seg fint! Hun er faktisk i ferd med å bli mindre brun enn det hun var også - så dette tror jeg skal gå bra! ❤️🪴
En liten imponert seilerhilsen fra Sandefjord. Å krysse Biscaya er jo en utfordring. Vi følger ivrige med, og krysser fingre for videre overfart🌻Alltid gøy å følge seilas til de som tør å leve ut drømmen. Ha en trygg seilas videre ⛵️
Takk! Alltid hyggelig å høre at det er folk der ute som krysser fingrene for oss og ønsker oss en god reise videre ❤️. Vi venter fortsatt på reparasjoner, men forbereder oss mentalt på Biscaya om kort tid. Vi venter også på mer mannskap ombord, noe som vi gi oss større rom for å hvile i perioder - så forhåpentligvis vil kryssingen av Biscaya gå bra 😍.
Ønsker dere en fin overfart i Biscaya, når dere kommer så langt ! Kanskje det blir roligere. Er tross alt juli.... Var februar og mars den gangen jeg "streifet" der (tankbåter...). 😊- Om noen dager tar vi fram en liten koffert, for kjøretur til La Coruña. God tur ! Klem