Skal, skal ikke…

Skal, skal ikke…

Det er en liten forskjell i å gå å drømme om noe, og å faktisk ta steget å gjøre det. Det å kjøpe en båt å bo i er noe jeg har snakket om «hele livet», men det å realisere å bo i båt var noe jeg først gjorde da jeg solgte huset og «skulle kjøpe leilighet», da renten, renovasjonsavgiften, strømmen og vann- og kloakkavgiften gikk i taket. Og det å gå fra hus og høy personlig gjeld til båt uten gjeld var en lettelse. Selv om det var mange kostnader med båt, så var det enda mer på hus og hage med etterslep av vedlikehold.

Men man slutter ikke å drømme selv om én drøm blir oppfylt. Da står det for min del alltid en ny for tur. Siden ungdommen har jeg hatt stor interesse for å lese om diverse ekspedisjoner av forskjellig art, og drømt om eventyr. Jeg har hørt fortellinger om min fars slekt som for det meste var sjømenn. Min oldefar, Fredrik Vidar Eriksen, seilte som maskinsjef med Nansen, Sverdrup og Amundsen i polare strøk. Hans sønn Viggo Fredrik var skipstelegrafist, og seilte rundt i Atlanterhavet, og besøkte fjerne himmelstrøk, som Afrika. Selv ble jeg ikke sjømann av yrke, men drømte alltid om havet.

Livet har en tendens til å gå sin gang, og den ene dagen blir den andre lik. Hverdagen går sin gang, og de fleste, meg selv inkludert, gjør som blir forventet av en. Men kanskje en dag våkner man opp, tar en pust i bakken og tenker gjennom livet. Hvor mange år har man blitt, hvor har man kommet i livet, og hva skal resten av livet brukes til. Den berømte «50 års krisa»? En slik pause, 50 års krise eller ikke, har mange av oss hatt mens vi har sittet gjennom en pandemi, isolert fra omverdenen. Og for min del har det blitt et skifte i livet. Drømmen skal nå realiseres. Det måtte bli en langtur i seilbåt.

Jeg har sagt opp jobben, båten er oppgradert, redningsutstyr er innkjøpt, og rute og dato er satt, og i disse dager sitter jeg og venter på datoen. 1 juni setter vi seil, og strener ut Oslofjorden mot et års eventyr på havet. Og vi har investert i Starlink, så Anita skal fortsette å jobbe, men online.

Så var det ruta: Vi seiler ut Oslofjorden, til Hunnebostrand hvor vi skal i et 50 års lag. Derfra fortsetter vi til Anholt, Samsø, de sydfynske øyer og til Kiel. Derfra skal vi gjennom Kielkanalen og har planlagt stopp i Cuxhaven, Tershcelling, Amsterdam/Rotterdam, Guernsey, La Coruna, Porto og Lisboa, før vi passerer spekkhoggerne ved innløpet til middelhavet, som er kjent for å angripe rorene til passerende seilbåter. Videre skal vi seile langs den spanske middelhavskysten til den franske riviera, hvor vi tenker å tilbringe august.
I september tenker vi nok en gang å passere spekkhoggerne på vei ut av middelhavet og fortsette til Kanariøyene, Kapp Verde og Natal i Brasil. Deretter fortsetter vi sørover langs Brasil, Uruguay og Argentina til Chile, hvor vi håper å være i desember/januar. Videre planlegging har vi ikke gjort.

I Sør-Amerika må vi ta en avgjørelse på om vi fortsetter utover ett år, returnerer hjem med båten, eller legger båten i opplag og drar hjem å jobber. Vi tenker at veien blir til mens vi går, og om vi kommer så langt eller ikke gjenstår å se. Men vi skal i alle fall prøve, å se om dette er noe for oss eller ikke. Den som intet våger, intet vinner...
Så mens jeg går mine siste måneder i oppsigelse, så flikkes det på båten, og det pusses litt, vaskes litt, oppgraderes litt - og ikke minst drømmes litt.

Om det frister å følge oss på turen, så er vi å finne her: www.planbsailing.com Instagram som @planbofoslo Facebook @plan.b.sailing.lcat  Marine Traffic under som Plan B (LCAT) Anitas blogg www.blogspot.com/planbofoslo